Statnett driver tunnel mellom Sogn og Smestad til de nye ringkablene, og vil fortsette tunnelen videre mot Ulven. Foto: Statnett

Kabeltunnelen mellom Sogn og Ulven i Oslo må være fem meter bred for at reparasjon ved kabelfeil skal kunne gjennomføres.

Som Energiteknikk tidligere har omtalt, har foreldregruppa i Rektorhaugen Barnehage kommet med sterke motforestillinger mot Statnetts valg av tradisjonell driving av kabeltunnelen mellom Sogn og Ulven og at ikke tunnelboremaskin (TBM) ble valgt.

Tunnelen bygges for å kunne erstatte de eksisterende 300 kV-ringkablene, som har passert sin forventede levetid, med nye. Statnett er allerede i ferd med å bygge en slik tunnel mellom Smestad og Sogn.

Fem meter

Valg av tunnelboremaskin mellom Sogn og Ulven ville gjort det unødvendig med påhugg der barnehagen ligger, tre hundre metter nordøst for Ullevål Station i Oslo, og barna ville da blitt skånet for støy, støv og anleggstrafikk.

Statnetts svar på innsigelsene var i første omgang svært kort. I en epost 10. desember ba NVE Statnett redegjøre for de spesifikke punktene foreldregruppa tar opp.

I sitt svar, som Energiteknikk har sett, påpeker Statnett at tunnelen må være nærmere fem meter bred, mens foreldregruppa i sin argumentasjon hadde tatt utgangspunkt i en tunnel med en diameter på kun to meter.

Statnett skal nemlig ha to kabelkurser (2×3 kabler) på 420 kV i samme tunnel, og det må kunne utføres reparasjon på én kurs mens den andre er i drift. Det er designkrav som følger av Beredskapsforskriften.

For å kunne gjennomføre en slik reparasjon, er det nødvendig med plass til å montere en skjerming mellom kabelen i drift og området hvor reparasjonen skal foretas, samt at det må sikres plass for arbeidsrom og utstyr for å utføre selve skjøten.

Minimumsavstanden mellom stativene som kablene er hengt opp i på begge sider av tunnelen må ifølge Statnett være tre meter.

Plass for ekstra sett

En så stor tunnel gir også nok luftvolum til at tillatt belastningsevne blir høyere enn for kabler i grøft.

Det vil dessuten i denne tunnelen også være tilgjengelig plass for et ekstra kabelsett dersom behov for det skulle oppstå.

I tillegg må det være plass til å transportere inn deler til skjøtene samt verktøy som brukes under reparasjonen. Med en bredde mellom stativene på tre meter kan en bruke en liten lastebil utstyrt med kran til denne transporten. Delene som skal inn veier opptil 500 kg, og har en lengde på opptil to meter.

«Kravet til avstand mellom kabelsettene betyr at tunnelen må være nærmere 5 m bred. For en sprengt tunnel vil et tverrsnitt på 25 m2 være en økonomisk gunstig størrelse.», og tunnelen kan drives med standard størrelse maskiner, skriver Statnett.

Tidskritisk prosjekt

En så stor tunnelboremaskin vil ta lang tid å skaffe og montere. Ifølge Statnett kabelanlegget være klart til drift ca. to år tidligere ved bruk av konvensjonell driving sammenlignet med tunnelboremaskin.

Statnett peker på at dette ikke er aktuelt, siden «forbindelsen mellom Sogn og Ulven transformatorstasjoner er tidskritisk med tanke på den den høye feilraten disse kablene har, med lang reparasjonstid».

Foreldregruppa sådde også tvil om det var mulig å få tunnelen tett nok for vannlekkasjer med konvensjonell driving, og mente tunnelboremaskin i lukket modus burde benyttes.

Men konvensjonell driving med systematisk forinjeksjon gir ifølge Statnett en tett tunnel både under driving og i driftsfasen, og det «reduserer risiko for setningsskader på bygninger over og rundt tunnelen til et minimum».

Komplisert i lukket modus

TBM i lukket modus, det vil si en maskin som borer med fullt støttetrykk mot berget, hvor risiko for lekkasje inn i maskinen i teorien ikke skal være til stede, ville ifølge Statnett bli svært komplisert.

Boring under høyt trykk i hardt berg gir ifølge Statnett stor slitasje på deler og hyppige opphold i fremdriften for å utføre vedlikehold og reparasjoner.

Vedlikeholdsarbeid må utføres manuelt, er svært tidkrevende og «innebærer stor helse- og sikkerhetsrisiko for personell som utfører det under høyt trykk».

TBM i lukket modus unngås derfor ifølge Statnett for tunneler der det forventes lengre strekninger med hardt og slitende berg som det man generelt har i Norge.

Kreves trykk-kammer

Arbeid på TBM ved trykk opp til 8 bar krever profesjonelle metningsdykkere.

«Det må derfor etableres trykksatte habitater i dagen med senger, toaletter, dusjer etc. som dykkerne kan oppholde seg i flere dager i forkant og etterkant av dykker-operasjoner. Et transportsystem for dykkere må etableres, med en trykksatt mobil enhet som kan transportere de dykkerne som skal utføre operasjoner i kutterhodet. På grunn av plassmangel for en 5 m diameter TBM er det svært krevende å etablere en tilstrekkelig romslig adkomstsluse i kutterhodet, som transportenheten kan koble seg til og som en dykker kan krype gjennom», skriver Statnett.

Metoden er ifølge selskapet for umoden til å kunne benyttes for en 6,5 kilometer lang tunnel i generelt hardt berg med opptil 8 bars vanntrykk.

Statnett viser videre til at kostnaden for Statnetts tunnel inkluderer kabel og tilhørende installasjon, som utgjør en stor del av de totale kostnadene.

«I lys av dette kan vi ikke se at vårt estimat er uforholdsmessig høyt. Statnetts estimater er fremlagt i konsesjonssøknaden, og vi har ikke nye erfaringer som endrer det totale bildet», fremholder Statnett.