småkraft
Illustrasjonsfoto: Øyvind Lie

Redusert nettleie for hydrogenproduksjon kan realisere flere småkraftverk.

«Kan det i dag åpnes for å tillate direkte ledninger mellom kraftproduksjon og hydrogenproduksjon som ikke er knyttet til nettet, og hvis ikke, vil statsråden vurdere dette eller tilsvarende ordninger som kan bedre økonomien i hydrogenprosjekt», spør Stortingsrepresentant Fredric Holen Bjørdal fra Arbeiderpartiet i et skriftlig spørsmål til energiminister Sylvi Listhaug.

Han begrunner spørsmålet med at mange godkjente småkraftverk ikke blir realiserte fordi tilkobling til strømnettet blir for dyrt eller fordi kapasiteten er mangelfull.

Truet lønnsomhet

Sintef-forskere har pekt på at hydrogenproduksjon fra slike kraftverk kan være lønnsomt slik at kraftverkene likevel kan realiseres.

Prosjektet Hellesylt Hydrogen Hub er ifølge Bjørdal et eksempel på dette, og har nå fått midler fra PILOT-E-ordningen for å kunne produsere hydrogen til bruk i sjø- og vegtransport.

Men dersom prosjektet må ut på det eksisterende strømnettet for å føre fram energi til elektrolysestasjonene, kan nettleia bli så dyr at lønnsomheten i prosjektet trues, ifølge Bjørdal.

Alternativ til neett

Daglig leder Knut Olav Tveit i Småkraftforeninga synes spørsmålet Bjørdal tar opp, er viktig. På steder med innestengt kraft mener han hydrogen kan være et godt alternativ til å bygge nytt nett.

Han viser til at plasseringen av hydrogenproduksjonen ikke alltid er rett i nærheten av forbruket.

– Det optimale kan for eksempel være å legge hydrogenproduksjonen lenger unna kraftverket, på en fergekai. Hvis du må innom det lokale nettet, får du nettleie, og nettleia er ofte så høy at man av den grunn sliter med å få økonomi i hydrogenproduksjonen, sier Tveit.

Tenke helhet

Hydrogen blir her et alternativ til batteri, og en del av nettløsningen, ifølge Tveit. Det avhjelper en vanskelig nettsituasjon i et område, samtidig som det kan bidra til fornybar transport gjennom hydrogenproduksjon.

– Mange steder er det høye nettap og umulig å komme på nett med ny kraft. Man har da mulighet til å tenke fornybar transport og samtidig levere oksygen og varme fra elektrolysen til settefiskanlegg. Hydrogen kan leveres for å drifte brenselceller ute på merdene. Man må se på ulike måter å innrette det på slik at ikke dagens nettregime skal bli til hinder for lokale verdikjeder. Her må man tenke helhet, og hydrogen vil utvilsomt bli en viktig faktor, sier Tveit.

Han håper nå at NVE gjennom reglene for tariffering vil åpne for å legge til rette for hydrogen i nettet.

– Hydrogen gir større fleksibilitet og kan være et alternativ til nettutbygging, sier Tveit.

Energiminister Sylvi Listhaug har ennå ikke svart på Bjørdals spørsmål.