Få vil ha kompositt-master

Det norske markedet domineres av tre leverandører – Melbye Skandinavia, OPS Composite Solutions og Comrod. De melder om en lav, men langsomt økende interesse helt siden disse løsningene ble introdusert på det norske markedet på begynnelsen av 2000-tallet. Ser man bort fra pilotleveranser og forsøksinstallasjoner, er det levert relativt få prosjekter.

– Pågangen er økende, prosjekter er i gang, men det har ikke tatt av ennå, sier daglig leder Reidar Anderssen hos OPS Composite Solutions i Kristiansand.

– Vi merker en viss interesse, men kundene er forsiktige og foretrekker gjerne det de er mest kjent med fra før, sier salgssjef Ole Trondseth hos Melbye på Skedsmokorset nord for Oslo.

Ny fundamentering

OPS har nettopp fullført en vellykket leveranse til Agder Energi Nett på 17 stopler til en 22 kV linje i Lillesand. Dette er den første kommersielle leveransen i Norge for OPS med komposittmaster til distribusjonsnettnivået (22 kV og under). Denne linjen har også ny fundamenteringsløsning på fjell og alle mastene er utstyrt med sensorer som kontinuerlig viser mastenes tilstand.

– Denne leveransen har vekket internasjonal interesse, og har blant annet ført til at vi nå er i forhandlinger med og skal gi pris på et svært interessant tysk prosjekt, sier Anderssen. Fundamenteringsløsningen til OPS blir også brukt på de store monostolpene på Hvaler, fordi man ikke trenger å sprenge fine svaberg, sier Anderssen.

Prisforskjell

Trondseth hos Melbye forteller at så å si alle deres kommersielle leveranser av komposittmaster har 66 og 132 kV.

– Under dette spenningsnivået er prisforskjellen mellom tre og kompositt en medvirkende årsak til at trestolper i stor grad blir valgt i dag, men markedet er åpent for nye materialer og løsninger. På sentralnettnivå har dette ikke vært aktuelt ennå. Vi har vært litt i dialog med Statnett, men det har ikke kommet noe ut av så langt.

Også OPS er lunkne til å levere til 300 og 420 kV-nivå, foreløpig. – Vi har hittil takket nei til å bli med i prototyp-prosjekter. Det ville innebære en betydelig FoU-innsats. Vi må prioritere våre FoU-ressurser innen andre forretningsområder.

– For disse store prosjektene vil det også bli stor internasjonal konkurranse. Men vi er veldig interessert i å levere til sentralnettet i framtida, sier Anderssen.

Miljøhensyn

På Hvaler har entreprenørene nettopp gått i gang med å forberede fundamenteringen til Elvia, tidligere Hafslund Netts, nye 132 kV-linje over de sårbare svabergene. Prosjektleder Håvard Bårli i Elvia forteller at halvparten av de drøyt 40 stolpene blir i grå kompositt fra OPS.

– Da blir det billigere å frakte stolpene med helikopter, og vi slipper å lage anleggsveier som setter dype sår innover de sårbare svabergene.

Bårli forteller at de har god erfaring med kompositt fra andre prosjekter, og har benyttet seg av det siden 2009.

– Men det avhenger helt av pris og hensiktsmessighet. På Hvaler bruker vi kompositt i bærestolper der det er rett linje. I vinkelpunkter, der kreftene blir mer kompliserte, må vi bruke stål, sier han.

Krypstrøm

I fjor vår omtalte Energiteknikk et FoU-prosjekt som undersøkte komposittstolpers pålitelighet. Prosjektet ble gjennomført på oppdrag fra Energi Norge, og omfattet tester av stolper fra tre leverandører, Jerol, Europole og Rstandard fra Melbye Skandinavia.

Undersøkelsen konkluderte med at komposittstolper har gode mekaniske og elektriske egenskaper, men at også slike stolper blir svekket med økende levetid.

Under testene ble det avdekket at fuktighet i masteveggen har mye å si for de elektriske egenskapene. Forskerne fant tydelige spor etter krypstrøm i testobjektene fra to av leverandørene, og at dette hadde ført til at komposittfibrene var blitt antent og materialet mer eller mindre forkullet. Ifølge forskerne må det tas forholdsregler under transport og montering for å hindre at fukt trenger inn i stolpene og forårsaker krypstrømmer.

I testobjektene fra Melbye Skandinavia ble det ikke påvist krypstrømmer. Salgssjef Trondseth sier til Energiteknikk at de kan dokumentere at deres komposittstolper tåler alminnelige skogbranner og temperaturer opp mot minst 2000 grader.

Kanskje forbud

På lave spenningsnivåer blir prisforskjellen til de billigere kreosotimpregnerte trestolpene større. Til våren skal EU-kommisjonen se på et forslag om å forlenge en tillatelse til kreosotimpregnerte stolper i fem nye år. Forslaget skal etter planen på høring og avgjøres i EU-parlamentet før årsskiftet.

Sterke krefter i EU vil forby kreosot, noe som i tilfelle vil øke interessen for kompositt betydelig. Ifølge senioringeniør Kjetil Haugstad i Miljødirektoratet vil et eventuelt EU-forbud etter hvert også gjelde i Norge.