Klimakur kan øke kraftforbruket med 6 TWh

Ytterliglere utvidet sak.

Totalt anslår NVE at det vil bli brukt 153 TWh strøm i Norge i 2030. Dersom foreslåtte tiltak i Klimakur 2030, som ble lagt fram fredag, blir gjennomført, kan dette øke strømforbruket til i ca. 159 TWh i 2030. Det vil da fortsatt være et kraftoverskudd på 15 TWh i Norge.

– En slik økning er håndterlig for kraftsystemet, selv om vi også forventer økning i strømforbruk til datasentre, kvotepliktig industri og petroleum framover, sier Kjetil Lund, direktør for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), i en pressemelding.

Elektrifiseringstiltakene i Klimakur 2030 vil kreve økt nettutbygging. Tiden det tar å bygge nett, samt kostnaden for dette, kan være en barriere for enkelte tiltak.

En avgjørende suksessfaktor vil være tett koordinering mellom nettselskap og ladeoperatører for å redusere utbyggingstiden for nettet, understrekes det i rapporten.

Kan kutte halvparten

Det er Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, NVE og Enova som har laget rapporten, der de har analysert potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk.

Mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert. Tiltakene kan til sammen kutte utslippene med 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter i kommende tiårsperiode. Hele 34 prosent av de identifiserte tiltakene er elektrifiseringtiltak.

Kreves mer nett

Direktør for energi i NVE, Anne Vera Skrivarhaug, holdt innlegg under presentasjonen av Klimakur fredag. Hun understreket at elektrifisering av transport krever ladeinfrastruktur.

– Det fører i mange tilfeller til at det må bygges mer nett i tillegg til ladeinfrastruktur. Disse kostnadene har vi beregnet at vil koste ca. 8 milliarder for å bygge ut nytt nett til veitransport, først og fremst distribusjonsnettet som vil få den største belastningen av disse elektrifiseringstiltakene. Det er fint, siden distribusjonsnett tar relativt kort tid å bygge ut, og det går an å holde kostnadene på et relativt lavt nivå, sa Skrivarhaug.

Kostnadene til ladeinfrastruktur vil derimot være høyere, på grunn av ulike modningsnivå på de ulike ladeteknologiene.

Viktig med effekttariffer

I rapporten understrekes det at tallet på 8 milliarder er usikkert, og kan være lavere og høyere avhengig av effektuttaket i de periodene nettet allerede er hardt belastet. «Mangel på virkemidler vil også kunne medføre at tallet blir høyere», heter det også i rapporten.

Ifølge Skrivarhaug vil elektrifiseringen sette kapasiteten i strømnettet under press.

– Strømnettet er vår felles infrastruktur, vårt felles spleiselag. Det er viktig at vi får gode insentiver til å lade når det er plass i nettet. Omlegging til nettleie med anleggsbidrag og effekttariffer vil være viktige virkemidler for å holde nettleie og nettkostnadene nede, sa Skrivarhaug.

Standardisering av ladeløsningene er viktig for å få kostnadene ned, understreket Skrivarhaug.

1 MW -ladere

I rapporten kommer det også fem at de største lastebilene kan kreve hurtiglading på 1 MW.

«Et nettverk av ladere på denne størrelsen, kanskje tilknyttet til de snaut 50 døgnhvileplassene i landet, vil sannsynligvis ha en betydelig utbyggingskostnad. Lønnsomheten vil sannsynligvis være lav i en lang periode før antallet kjøretøy som benytter seg av denne løsningen tar seg opp», heter det i rapporten.

Da kan isteden hydrogenbrenselscelle som rekkeviddeforlenger spare nettinvesteringer

Denne teknologien er noe mer umoden enn rene batterielektriske lastebiler, og det er derfor usikkert om hydrogenlastebiler vil være kommersielt tilgjengelige før 2030.

Oppdrett på land et krafsluk

Elektrifisering i oppdrettsnæringen ble også nevnt. Kraftbehovet på er ikke så stort hvis merdene forblir på sjøen. Hvis virksomheten flyttes til land, kan imidlertid kraftbehovet bli enormt.

Landbaserte anlegg må nemlig bruke energi på pumping av vann, oppvarming/kjøling og andre prosesser sjøbaserte anlegg slipper.

Hvis hele dagens produksjon av laks og ørret ble flyttet opp på land ville det årlige strømforbruket i Norge øke med mellom 7 og 11 TWh, ifølge rapporten.

«Det er eksempel på nettselskap som har fått forespørsel om 50 – 80 MW effektuttak til landbasert oppdrettsanlegg. Dette er et betydelig effektforbruk som sannsynligvis vil kreve utbygging av alle tre nettnivå og kanskje koste et tresifret millionbeløp i nettinvesteringer. En større flytting av oppdrettsanlegg fra sjøen opp på land vil dermed potensielt utløse store nettinvesteringer», heter det i rapporten.

Stortingsmelding i år

Klimakur-rapporten er laget på oppdrag fra regjeringen.

– Klimakur 2030 viser at det er mulig å kutte halvparten av de ikke-kvotepliktige utslippene innen 2030. Men det forutsetter at virkemidler som avgifter, krav, støtte og informasjon kommer på plass raskt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet, i pressemeldingen. 

Miljødirektoratet vil på vegne av Klima- og miljødepartementet sende Klimakur 2030 ut på offentlig høring.

– Klimakur gir oss det beste faggrunnlaget for hva som kan fungere på tvers av sektorene. Regjeringen vil levere en stortingsmelding med klimaplan for 2030 i løpet av året, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn under presentasjonen fredag morgen.

Hambro understreket da at rapporten på over tusen sider ikke inneholder anbefalinger, men at den er en bred faglig utredning som skal tjene som grunnlag for de politiske beslutningene.

Vil finne balansen

Olje- og energiminister Tina Bru (H) var en av flere statsråder som fikk rapporten overrekt.

– Det kommer til å kreve et velfungerende kraftnett og nok fornybar energi til å møte etterspørselen. Det kommer til å bli et viktig bidrag fra meg som olje- og energiminister å finne den riktige balansen. Det er viktig å huske på at vi må kutte utslippene, men vi kan ikke kutte utviklingen, sa Bru.