NVE vil ikke korrigere for Dagmar

I juni 2019 vedtok NVE en KILE-norm for Statnett på 70,3 millioner 2017-kroner, som skulle gjelde fra og med inntektsrammen fra 2018.

KILE er kostnaden nettselskapene pålegges for ikke levert energi, og er NVEs måte å gi insentiver for at selskapene skal bygge et så sterkt nett at de unngår mer strømbrudd enn hva som er samfunnsøkonomnisk rasjonelt. I inntektsrammen til Statnett inngår en norm for KILE.

Dagmar ga femdobling

I grunnlaget for normen er KILE-beløp for alt transmisjonsnett i perioden 2007-2017 tatt med, med unntak av 2011.

Statnett klaget, og argumenterer for at KILE-beløp for 2011 også bør inkluderes i beregningsgrunnlaget.

Det er ikke rart, for i det året raste stormen Dagmar, og KILE-kostnaden i sentralnettet var hele 344 millioner kroner, fem ganger så mye som gjennomsnittet på 70 millioner kroner.

Statnett hadde søkt om å få fastsatt normen på 90,5 millioner 2017-kroner, basert på historiske KILE-beløp for alt transmisjonsnett i perioden 2013-2017.

Hyppigere ekstremhendelser

Statnett mener den må være så høy på grunn av at forsyningsoppgaven og KILE-eksponeringen har endret seg vesentlig de siste årene. De mener den vedtatte normen ikke tar tilstrekkelig høyde for forbruksveksten i Norge og tilkobling av nytt forbruk.

Dessuten mener Statnett det ikke er riktig å ekskludere KILE-beløp for 2011 fra beregningsgrunnlaget. De peker på at slike ekstremhendelser vil forekomme hyppigere i fremtiden, og at NVE undervurderer sannsynligheten for slike hendelser når de tar utgangspunkt i at en storm så stor som Dagmar kun kommer hvert femtiende år på Vestlandet og hvert hundrede år på Østlandet.

«Det er bred enighet mellom miljøforskere om at ekstremvær vil bli hyppigere i fremtiden», skrev Statnett i sin klage.

Statnett mener dessuten at det ikke er rimelig å utelate 2011 fra beregningen samtidig som selskapet ikke fikk dispensasjon, og måtte ut med høye KILE-beløp som følge av Dagmar.

I sin klage ber Statnett om at KILE-beløp fra 2011 inkluderes i beregningsgrunnlaget, eller at de eventuelt får bekreftet at de i fremtiden vil få innvilget dispensasjon fra reguleringen som følge av ekstremvær.

Reduserer insentivene

I sin anbefaling til Olje- og energidepartementet, står imidlertid NVE fast på sitt vedtak om å ekskludere KILE-beløp fra 2011 i beregningsgrunnlaget. Direktoratet mener at KILE-normen bør være uavhengig av historiske KILE-beløp, og at en slik kobling reduserer insentivene i reguleringen.

«Normen bør reflektere et samfunnsøkonomisk riktig nivå på leveringspåliteligheten, men dette er vanskelig å få til i praksis», skriver NVE i sin anbefaling, som Energiteknikk har sett.

Direktoratet legger vekt på at KILE-normen skal si noe om forventet årlig KILE-beløp i fremtiden.

«Når vi bruker et gjennomsnitt av historiske KILE-beløp, må vi vurdere om tallene som inngår i beregningen representerer årlig forventet KILE-beløp i fremtiden på en god måte. Siden vi bruker et gjennomsnitt over 10 år, mener vi det er riktig å ekskludere år som preges av ekstreme hendelser med vesentlig lengere returtid enn 10 år. 4 Vi mener derfor at KILE-beløpet fra 2011 bør holdes utenfor beregningsgrunnlaget», skriver NVE.

Sikkerhetsventil

Direktoratet vil ikke bekrefte at fremtidige dispensasjonssøknader vil innvilges.

«Vi kan ikke se at det er hensiktsmessig å bekrefte at det i fremtiden vil bli gitt dispensasjon fra reguleringen som følge av høye KILE-beløp. Vi ønsker en streng praktisering av dispensasjonsadgangen i forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 18-2. Denne skal fungere som en sikkerhetsventil for hendelser som rammer selskapet urimelig hardt økonomisk slik at de over tid ikke kan oppnå en rimelig avkastning», skriver NVE i sitt brev til OED.

Direktoratet anbefaler derfor at ny KILE-norm for Statnett beløper seg til 70,3 millioner 2017-kroner fra og med inntektsrammen for 2018, og at beløpet, og at beløpet inflasjonsjusteres hvert år.