Statkraft-sjefen tror folk vil akseptere høyere turbiner

I en debatt på Pareto-konferansen i Oslo torsdag ble det snakk om at vindturbinene blir stadig høyere, med rotordiameter på hele 150 meter.

– Jeg tror denne veldig raske teknologiske utviklingen også forårsaker stor folkelig motstand, fordi turbinene er høye og synlige, sa Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen.

– Som en industri må vi finne bedre måter å ha dialog med lokale interesser. Det er ikke  bare å se på kartet, vi må respektere lokalbefolkningen og prosesser og samtidig ikke gi opp det overordnede målet om at vi trenger å utvikle mer fornybar energi, sa Statkraft-sjefen.

Trekantede seil

Joachim Johnsen I Aquila Capital tok opp tråden med problemet med økende turbinhøyde og visuell forurensning.

– Hvor mye høyere vil vi være i stand til å gå? Det påvirker hva slags steder vi kan bygge på og hva slags vindparker vi kan få. Det vil være vår bekymring. Kan dette fortsette på ubestemt tid? Sannsynligvis ikke, sa Johnsen.

– Jeg tror sannsynligvis, svarte Rynning-Tønnesen, og utdypet.

– Det var den samme debatten da skyskraperne ble utviklet, i bysentre fra New York til de europeiske byene. Folk ville ikke ha høye bygg. De var ikke vant til dem, de likte dem ikke. Jeg leste en artikkel om en stor motstand i Norge mot seilskip da de gikk fra firkantede til disse høye trekantede seilene. Det ødela hvordan havnene i Norge så ut. Jeg tror aksepten vil komme, men ikke av seg selv, sa Rynning-Tønnesen.

Åpner for vind i Norge

I mars i fjor besluttet Statkraft å droppe å lete etter nye vindkraftprosjekter i Norge, på grunn av den folkelige motstanden.

– Hvis folk vil få større aksept for høye vindturbiner, slik du antydet i ditt innlegg, vil det da bli mer aktuelt for dere å starte å utvikle nye vindprosjekter igjen i Norge?

– Ja, den største utforingen vi og andre har med å starte nye vindmølleprosjekter i Norge, er å få aksept for at dette er noe som er ønsket lokalt. Det er klart at hvis vi får avklaringer som gjør at det blir enighet om hvor vi kan bygge og ikke, og at det da er noen prosjekter som oppstår, så vil vi se etter flere prosjekter. Vi har imidlertid ingen planer i Norge utover de to prosjektene Kvinesheia og Remmafjellet, sier Rynning-Tønnesen til Energiteknikk.

– Men det kan fortsatt være en utfordring å få ting lønnsomme nok, så det er ikke slik at det det eksploderer, men da vil vi kunne starte nye ting, understreker Statkraft-sjefen.

Forutsetter dialog

– Hvor snart tror du aksepten for høyere vindmøller vil komme?

– Det er vanskelig å vite hvor lang tid det vil ta. Jeg tror at det har med antall ganger man får snakket og hatt dialog og tenkt seg om mer enn ren og skjer kalendertid. Så det er avhengig av hvor aktiv dialogen vil kunne være fremover, sier Rynning-Tønnesen.

– Hvis endringen kommer, hvor snart vil dere kunne begynne med nye prosjekter?

– Vi er en stor organisasjon som kan gjøre prosjekter hele tiden, så vurderingene knytter seg opp til om det er modent, om hvor akseptabelt det vil være i det enkelte landet, i dette tilfellet i Norge. Det er en løpende vurdering, sier Rynning-Tønnesen.