Miljødirektoratet er ett av direktoratene som støtter kraftskatteutvalgets utskjelte forslag om at småkraften skal betale grunnrenteskatt. Foto: Brage Aronsen/Wikimedia Commons

Både Miljødirektoratet og Skattedirektoratet støtter Sanderud-utvalgets allerede forkastede forslag om at småkraften bør betale grunnrenteskatt.

Sanderud-utvalget har i offentligheten knapt fått støtte for en eneste av sine mange forslag. Mest oppstandelse skapte forslaget om å senke innslagspunktet for grunnrenteskatten fra 10 til 1,5 megavoltampere (MVA), slik at småkraften ville måtte betale.

Det førte til at forslaget ble begravet av både flertallet på Stortinget og av regjeringen før høringsfristen gikk ut.

Enkelte byråkrater ser imidlertid ut til å mene at forslaget var mindre riv ruskende galt enn alle andre mente. Både Miljødirektoratet og Skattedirektoratet har levert sine innspill, der forslaget støttes.

Kontroll

Skattedirektoratet «deler prinsipielt sett utvalgets syn på at det i utgangspunktet ikke bør være en nedre grense for grunnrenteskatt», skriver direktoratet i sin høringsuttalelse, som de avga dagen før regjeringen kunngjorde at forslaget om grunnrenteskatt skulle skrotes.

Administrative hensyn kan imidlertid begrunne en slik nedre grense, påpeker direktoratet. Skattytere er underlagt grunnrenteskatt har nemlig en mer komplisert skattemelding enn de som ikke er underlagt denne skatten.

Skatteetaten bruker i dag ca. 7 årsverk på å følge opp vannkraftprodusenter underlagt grunnrenteskatt.

En senkning av nedre grense vil ifølge etaten innebære mer enn en dobling av antall kraftverk underlagt grunnrenteskatt, fra ca. 350 kraftverk i dag til ca. 950 kraftverk ved en grense på 1500 kilovoltampere.

«Fornuftig».

Det betyr imidlertid ikke at etaten anbefaler å forkaste Sanderuds forslag.

«Opprettholdelse av dagens kontrollnivå vil innebære en økt ressursbruk. Disse ressursene kan skaffes til veie gjennom økte budsjetter, omfordeling av etatens eksisterende ressurser eller en kombinasjon. Dersom utvalgets forslag til forenklinger i eiendomsskatten gjennomføres vil det trolig innebære at ressurser frigjøres som delvis kan veie opp for det økte ressursbehovet som vil oppstå med senkning av nedre grense for grunnrenteskatt», skriver direktoratet, og konkluderer:

«Den foreslåtte nedre grense på 1 500 kVA synes fornuftig».

Vil unngå separate småutbygginger

Miljødirektoratet avga sitt høringsinnspill 2. januar, etter at skrotingen av småkraft-forslaget var kjent, men snur likevel ikke kappen etter vinden.

«Et sentralt poeng i utredningen er utvalgets forslag om å senke den nedre grensen for grunnrentebeskatning fra 10 000 kVA til 1 500 kVA. Vi finner ingen miljømessige begrunnelser for dette skillet, og støtter derfor utvalgets forslag. Gitt den særlige verdien av regulerbar kraft, anser vi det som ugunstig med insentiver som trekker i retning av separate små utbygginger, fremfor å inkludere dem i større regulerbare systemer», skriver direktoratet.