Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen inviterte pressen til lunsj på hovedkontoret på Lysaker torsdag. Foto: Øyvind Lie

Statkraft vurderer å bygge elektrolyse-anlegg, og tror potensialet kan være stort.

På en presselunsj hos Statkraft på Lysaker fortalte konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen engasjert om rollen hydrogen kan spille i fornybar-samfunnet.

Etterpå lot han seg intervjue av Energiteknikk.

– Hvorfor mener du hydrogen er så bra?

– Det er fordi det er et transportabelt drivstoff som er fornybart og utslippsfritt. Det blir bare vanndamp av det. Og det er nå mulig å lage dette på en økonomisk rasjonell måte, slik at det ikke blir uoverkommelig dyrt, sier Statkraft-sjefen.

Vurderer å bygge anlegg

Det er ifølge Rynning-Tønnesen til større kjøretøyer og til ulike kjemiske formål at hydrogen passer best. Hydrogen kan både lages av strøm og av gass. Statkraft-sjefen tror på begge deler.

– Hvis vi virkelig skal få en stor omlegging, trenger vi både hydrogen produsert ved hjelp av fornybar strøm og splitting av vann, og av naturgass hvor man fjerner CO2en og lagrer den på en forsvarlig måte.

– Hvilken rolle tenker Statkraft å ta?

– Vi ser på den delen som går på å splitte vann ved hjelp av strøm, siden vi er en stor strømprodusent og det er en ganske enkel teknologi.

– Tenker dere å bygge anlegg for å gjøre det?

– Vi vurderer det.

Krevende kundejakt

– Når?

– Det avgjørende er om vi finner anvendelse. Det er ikke noe komplisert å bygge et anlegg for å produsere hydrogen. Det som er krevende er å finne store kunder som er villige til å ha avtak over så lang tid og så store volumer at det forsvarer økonomien i å bygge et anlegg.

– Hvor snart tror du det vil skje, to år eller ti år?

– Jeg vil jo håpe at det tar noen få år og ikke veldig mange. Men det er det markedet som styrer, ikke vi.

– Hva kommer Statkraft til å gjøre, hvem kan dere samarbeidet med?

– Vi er i kontakt med både andre industriselskaper og leverandører og kunder og prøver å sy sammen et totalkonsept. Jeg antar at vi vil samarbeide med andre industriselskaper, hvis vi ønsker å realisere noe på samme måten vi fikk med andre da vi bygde Fosen. Det er mange fordeler hvis man kan dele litt på en så stor investering som dette vil være.

Kapital-eksponering

– Tenker du på kapital eller teknologi?

– Kapital er én side, hvor stor kapitaleksponering skal vi ta selv, i første anlegg. Men det er også kunnskap til teknologien, og kommersielle forbindelser som gjør at vi får drahjelp i å selge dette.

– Er det skipstrafikk som blir den største avtakeren?

– Det er to kategorier. Enten transport eller industri. Det kan være til skip, det kan være til langdistanse tungtransport og busser. Innenfor industri er det mest sannsynlig innen metallindustrien eller produksjon av amoniakk til gjødsel hvor dette kan være aktuelt.

Som Energiteknikk nylig skrev, utreder Statkraft å bruke hydrogen i tog i Sverige

Rent metall

– Hva bruker metallindustrien hydrogen til?

– For å lage aluminium, importerer man aluminiumoksid i bauksitt. Oksygenet derfra må vekk for å få ren aluminium. Nå brukes karbonelektroder hvor karbonet forbindes med oksygenet og går rett opp i luften som CO2. Alternativt kan man bruke hydrogenteknologi som gjør at det går opp i luften som HO2, som vanndamp. Det samme ville være tilfelle med jern, som kommer fra jernoksid. Det må vekk på samme vis. Da kan man også bruke hydrogen istedenfor kull.

– Er dere i kontakt med Hydro om dette?

– Jeg vil ikke kommentere selskapsnavn, men det er klart vi er i kontakt med flere av de store metallselskapene og diskuterer muligheter, og vi er også i kontakt med mulige transportkunder.

Stort potensial

– Hvor mye kraft ser du for deg kan bli brukt på dette?

– Det vil være helt avhengig av hvordan det utvikler seg markedsmessig. Man kan godt se for seg at Norge kan bli en stor eksportør av hydrogen og ammoniakk til Europa, og at Europa tar i bruk dette i sin industri og i sin transport. Da kan det bli veldig stort. Det kan bli en type ny oljenæring. Men det kan også hende at det stopper opp i mellomstor skala og ikke blir veldig stort. Det er vanskelig å si. Det var ingen som visste hvor stor oljenæringen ble før man var i gang.

– Ville det kanskje være lurt å bygge det i Finnmark, der det er mye vind og kanskje ikke så mye nett?

– Ut fra tilgang til vindressurser er det riktig. Men det er langt fra markedet. Så det er mange ting å ta hensyn til her, sier Statkraft-sjefen.