kjetil lund
Bildet er tatt da NVE-sjef Kjetil Lund la fram høringsforslaget om effekttariffer i begynnelsen av februar.

NVE anbefaler ikke «rushtidsavgift» (time of use), og foreslår effekttariff basert på målt effekt (døgnmaks), abonnert effekt eller størrelsen på sikringen.

Endret fra «forkaster» til «anbefaler ikke» i tittelen og ingressen.

Onsdag formiddag legger Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fram sitt forslag for hvordan de nye effekttariffenere skal se ut, to og et halvt år etter at direktoratet presenterte sitt forslag om abonnert effekt og ble møtt med hoderisting i store deler av bransjen. 

Abonnert effekt innebærer at kundene, med hjelp fra nettselskapet, skal bestemme en øvre effektgrense for uttak, og at alt uttak over dette koste betraktelig mer.

NVE-sjef Kjetil Lund understreket i sin presentasjon at NVE åpner for flere ulike løsninger.

– Vi har lagt fram noen prinsipper og kriterier som alle må forholde seg til. Det ene er at energileddet over tid skal reduseres og reflektere nettapet. Det andre er at fastleddet skal tilpasses kapasiteten. Det tredje er at du kan innføre et effektledd, og det gjerde er at det skal være en rimelig fordeling av kostnadene, sammenfattet Lund.

Døgnmaks

I forslaget peker NVE på tre hovedmodeller. Det ene er abonnert effekt. Det andre er såkalt målt effekt (døgnmaks), hvor effektleddet skal baseres på kundens høyeste målte effektuttak over en periode på ett døgn.

For at høyt forbruk i noen svært få timer ikke skal kunne gi urimelig høy regning, og for at kunden skal kunne forstå effektleddet, foreslår NVE at kundens daglige forbrukstopp skal legges til grunn, og ikke for eksempel den månedlige toppen.

Den tredje modellen, sikringsdifferensiert nettleie, innebærer at tariffen tar utgangspunkt i hvor mye strøm kunden har mulighet til å ta ut gjennom sikringen. Det er ifølge NVE mulig å kombinere målt effekt og sikringsdifferensiert nettleie.

Time of use-skepsis

Flere i bransjen har antydet at såkalte time of use-tariffer kan være veien å gå, siden dette prinsippet er det mest forståelige for folk flest. Det tilsvarer en rushtidsavgift hvor strømuttak i bestemte perioder er dyrere enn andre. NVE peker i sitt høringsnotat på at time of use-tariffer kan gi store og raske endringer i forbruket som kan være krevende for strømnettet, uten at det jevnes ut.

Rådgiver Andreas Bjelland Eriksen i NVE understreket i sin presentasjon av detaljene i forslaget at NVE ikke går inn for noe forbud mot time of use.

– Time of use er egentlig ikke en modell i seg selv. Noen har fremstilt det som en modell ved at energileddet er litt høyere i noen timer og litt lavere i andre, men time of use er egentlig et prinsipp som handler om handler om å tidsdifferensiere prisene, som synliggjør tydeligere at prisene varierer med når du bruker strømnettet. Og time of use har vi ikke forbudt i høringsforslaget, det er lov i alle modellene vi har.

Men vi har lagt til grunn en del prinsipper om hvordan det kan gjøres. Hvis time of use-prinsippet blir altfor høyt så det blir avskrekkende for kunden å bruke effekt, reflekterer det heller ikke kostnadsstrukturen i nettet. Så noen begrensninger vil det være. Men det vil være adgang til å tidsdifferensiere de ulike leddene, sier Eriksen.

Kostnadene må reflekteres

– Hvorfor er det så viktig at energileddet skal være lik mariginaltap når det er liten belasting i nettet. For å få en endring i strømbruken, hadde det ikke vært bedre å tillate for eksempel 15 øre/kWh i lavlast og 40 øre/kWh i høylast?

– Utfordringen med den tilnærmingen er at det blir for lønnsomt å redusere forbruket sitt i lavlast, og man lager desinsentiver for å bruke strømnettet på tidspunkter man egentlig ønsker å få brukt strømnettet mer. Man lager ikke sterke nok insentiver til å unngå å bruke nettet når kapasiteten er mest begrenset. Det handler om at signalet man gir til kunden så godt som mulig skal reflektere kostnadene det har i den enkelte time å bruke strømnettet, sier Eriksen.

NVE foreslår videre tiltak som vil gjøre det lettere å sette opp elbilladere på steder hvor bruken er lav. istedenfor å betale nettleie basert på den ene dagen i måneden da effektbruken er høyest, foreslår NVE at de skal gå over til døgnmaks og avregnes på høyeste målte effektuttak per døgn fra neste år.

NVE foreslår at de fleste endringene trer i kraft fra og med 2022, men foreslår samtidig lange overgangsordninger. Endringene i energileddet skal innføres gradvis, og være gjennomført slik at energileddet er i henhold til forskriftsbestemmelsen fra og med 2027.

Som NVE-sjef Kjetil Lund ga uttrykk for på Enova-konferansen i forrige uke, er NVE svært interessert i å få innspill fra bransjen om saken, og forslagene ser ut til å være langt mindre hugget i stein enn forslaget om abonnert effekt var for to år siden.

Det blir heller ingen ekspresshøring. Fristen for å gi innspill er 4. mai.