Hydros pilotanlegg på Karmøy (bildet) ble satt i drift i 2018, men planene om et fullskalaanlegg i er stilt i bero. Foto: Hydro/Marius Motrøen

Økte tariffer fra Statnett har bidratt til at planene om å utvide aluminiumsproduksjonen på Karmøy er stilt i bero, hevder Hydro.

«Hydros planer om utvidelse på Karmøy ble nylig stilt i bero på grunn av manglende lønnsomhet og et krevende aluminiumsmarked, men hvor også de betydelig økte nettkostnader var del av vurderingen», skriver konserndirektør Arvid Moss i et brev til Statnett som Energiteknik har fått innsyn i.

«Aluminiumsindustri er svært kapitalintensiv og opererer i global konkurranse. Slik industri har behov for forutsigbare rammebetingelser. Statnetts praksis de siste årene har gitt det motsatte», heter det i brevet.

Enova ga 1,55 milliarder kroner i støtte til Hydros pilotanlegg på Karmøy, som ble satt i drift i 2018. Dette blir nå altså ikke utvidet med det første. 

Til Montel, som omtalte saken først, sier pressetalsmann Øyvind Breivik i Hydro at selskapet ikke har tatt en beslutning om å droppe ekspansjonsplanene på Karmøy, men at Hydro på nåværende tidspunkt ikke kan forplikte seg til et fastlagt tidsløp for en eventuell utvidelse. 

Ny produksjonslinje på Karmøy skal fortsatt være et av selskapets beste alternativer for ekspansjon, men den videre utviklinger avhenger av markedsutsiktene.

Tariff-økning

Statnett har de siste par årene steg for steg endret tariffene sine, slik at den kraftkrevende industrien må betale mer.  

For Hydro har dette representert betydelig kostnadsøkning sammenliknet med de prinsippene for tariffering som ble besluttet i 2014.

«Fra 2018 til 2020 har metallverkenes kostnadsansvar økt med 120 prosent. Statnett signaliserer ytterligere økning med 50 prosent til 2021», skriver Hydro.

Dette faller sammen med en «betydelig økning» i Statnetts investeringer og kostnader.

«Et økt kostnadsansvar kombinert med en dramatisk økende kostnadsbase innebærer betydelig økning i kostnadseksponering og risiko for industrivirksomheter de neste årene på grunn av usikkerhet om Statnetts kostnadsutvikling, rentenivå og flaskehalsinntekter», skriver Hydro.

Svekket lønnsomhet

Perspektivene Statnett nå har presentert i sin plan for tariff for 2021 vil ifølge Hydro «føre til svekket lønnsomhet, sannsynligvis færre investeringer og dermed lavere uttak fra nettet for Hydros metallverk enn ellers, en naturlig konsekvens når årlige kostnader øker med 200-300 millioner kroner», skriver Hydro.

Samlet kan konsekvensen av tarifferingsmodellen ifølge Hydro bli lavere verdiskaping og sysselsetting i Norge, og høyere CO2-utslipp globalt som følge av høyere aluminiumsproduksjon i land hvor kraftproduksjonen har høyere CO2-fotavtrykk.

Ifølge Hydro bør industri i Norge bør ha samme rammevilkår som i resten av Europa.

«Med metallverk i Tyskland stiller Hydro spørsmål ved at Statnett nå foreslår en tilnærming, tariffmodell og resulterende kostnad for industrien som avviker vesentlig i forhold til den regulering og praksis for tariffering av aluminiumsindustrien som utøves der. Tilsvarende gjelder for konkurrerende industri i Frankrike», skriver Hydro.

Statnett ser ifølge Hydro ut til å begrunne økningen i industritariffene med bekymring for at mindre forbrukere som tar i bruk nye energiløsninger som solpanel og batteri vil koble seg fra nettet, og at det dermed blir færre kunder i dele regningen på.  Hydro tror ikke det vil bli et stort problem.

«At en betydelig andel av husholdningskunder framover vil velge i koble seg fra nettet er etter Hydros syn høyst tvilsomt, blant annet på grunn av ønske om å ha en sikker strømforsyning og fordi Norge har dårlige forhold for kraftproduksjon fra sol vinterstid.

Å koble seg fra nettet vil for mange også hindre muligheten for bruk av elbil, påpeker Hydro.

Vil ikke diskriminere

I et svarbrev påpeker Statnett-sjef Auke Lont at Statnett må følge både norsk og europeisk regelverk for tariffering.

«Sentrale krav i dette regelverket er objektive, ikke-diskriminerende tariffer som gjenspeiler de kostnader brukerne påfører nettet på kort og lang sikt. Innenfor gjeldende lover og forskrift har Statnett ingen muligheter for å vektlegge industriens konkurranseevne som sådan ved utforming av tariffene», heter det i brevet, som Energiteknikk har fått innsyn i.

Til grunn for Statnetts tariff-modell ligger det at tariffene skal bidra til effektiv utnyttelse og utvikling av nettet, og at alle brukerne av nettet må betale for de nettkostnader de forårsaker på kort og lang sikt, understreker Statnett. I tillegg må alle brukere av nettet betale en andel av nettets felles kostnader.

Videre påpeker Lont at NVE har understreket at industriens prisfølsomhet ikke oppfyller forskriftskrav om objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold.

Statnett har imidlertid «stor forståelse for industriens og Norsk Hydros behov for stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår».

Samtidig advarer Statnett mot at om de gir fordeler til industrien, kan det komme klagesaker fra EU, noe som vil bidra til nettopp å skape usikkerhet rundt tariffene.