Kreosotimpregnerte stolper er skadelig for helse og miljø. Foto: Atle Abelsen

Franske myndigheter har allerede innført et forbud mot kreosotimpregnerte trestolper. Det kan få konsekvenser for norske nettselskaper.

– Jeg er overbevist om at resten av EU, og dermed også Norge, kommer til å følge i Frankrikes spor når de skal vurdere den nye biocidforordningen før årsskiftet, sier forretningsutvikler Vincent Claveau i teknologiselskapet Lika Miljø i Kristiansand.

Frankrikes forbud mot kreosotstolper trådte i kraft i april i fjor.

Lika har nylig utviklet et alternativ til kreosotimpregnerte trestolper for både det norske og det internasjonale markedet. Selv om de har økonomiske interesser i mulige restriksjoner på kreosot-løsninger, bedyrer Claveau at hans vurdering er basert på mye mer enn ønsketenkning.

– Jeg har gode kontakter i organet som skal vurdere biocid-framlegget i EU, og har studert all tilgjengelig informasjon rundt biocid- og kreosot-problematikken som berører vår virksomhet. Jeg vurderer derfor at Frankrikes vedtak om et forbud mot kreosot-impregnerte trestolper svært sannsynlig vil sette en fortgang i arbeidet med å forby kreosot i hele EU- og EØS-området.

Han siterer ANSES, det franske byrået for mat, miljø, arbeidsmiljø og sikkerhet, som skriver at «kreosot-forbud vil skape ny sysselsetting og tvinge fram innovative løsninger».

Videre siterer han det europeiske kjemibyrået, ACHA, som skriver at «det franske forbudet vil gjøre livet hardere for de som hevder at det er umulig å fungere uten kreosot i 2020». Også det franske kraftselskapet EdF har uttalt at de vil «arbeide aktivt og samarbeide med privat sektor for å utvikle alternativer til kreosot».

Ikke kjent

Ifølge næringspolitisk rådgiver Ulf Møller i Energi Norge vil det franske forbudet kunne påvirke prosessen i EU når det gjelder restriksjoner eller forbud. Hvis kreosot blir forbudt i EU, antar Energi Norge at det også vil bli gjeldende for Norge.

– Våre medlemmer følger lojalt de krav som Miljødirektoratet setter, skriver Møller i en epost til Energiteknikk.

Han påpeker at det finnes alternativer til kreosotstolper, eksempelvis stål, kompositt og limtre. Dette er dyrere produkter som også gir tekniske utfordringer, for eksempel ved klatring/feilretting. Kompositt har vært under testing i flere år, og Møller opplyser at det fortsatt er enkelte usikkerheter knyttet til varigheten i det norske klimaet.

– Det er også grunn til å tro at dette vil føre til mer kabling, noe som også vil øke kostnadene. Blir det innført et forbud i nær fremtid, vil Energi Norge, sammen med medlemmene, ytterligere intensivere arbeidet med å finne gode alternativ til kreosot.

Norge følger EU

EU skal etter planen ta stilling til biocid-forordningen i november i år. Bare i Norge skifter nettselskaper hvert år ut rundt 10.000–15.000 kreosot-impregnerte trestolper i lavspenningsnettet.

Det er Miljødirektoratet som har ansvaret for å implementere forordningen i Norge når EU har gjort seg ferdig med sin saksbehandling. Sivilingeniør Kjetil Haugstad i seksjon for biocider og kjemikaliedeklarering forteller at et nasjonalt forbud i Frankrike ikke vil ha noen innvirkning på det norske regelverket.

– Men et forbud eller restriksjoner på EU-nivå vil helt klart virke inn. Utfallet av en slik revurdering vil bli diskutert av alle landene i EU og EØS, slik at det blir truffet et omforent vedtak.

EUs biocidforordning er implementert i norsk rett gjennom biocidforskriften, slik at Norge følger de beslutningene som tas der.

– Alle biocider som er tillatt brukt i EU/EØS, går gjennom en slik revurdering hvert femte eller tiende år, slik at dette er ikke noe kreosotspesifikt. Norge følger aktivt med på denne saken og diskusjonene rundt kreosot i en rekke EU-fora, sier Haugstad.