– Dette forskes som aldri før, sier en fornøyd professor Ole Gunnar Dahlhaug, da Energiteknikk kom på besøk i februar. Foto: Stein Arne Bakken

Norge med lederrolle i internasjonal vannkraftforskning.

  • Stein Arne Bakken

– Vår forskning skal bidra til å doble verdien av vannkraften ved å skape et mer fleksibelt produksjonssystem basert på effekt. Vi er i ferd med å levere lovende resultater, sier Ole Gunnar Dahlhaug, professoren på Vannkraftlaboratoriet ved NTNU. Energiteknikk besøkte Dalhaug i Trondheim i februar.

– Det forskes som aldri før. Aktiviteten har tatt seg kraftig opp de siste fem-seks årene, først gjennom etableringen av Norsk Vannkraftsenter, så FME-senteret HydroCen i 2016. I løpet av en periode på åtte år skal det brukes 400 millioner kroner på vannkraftforskning. Denne satsingen blir lagt merke til i vannkraftmiljøene verden over, sier Dahlhaug.

I førersetet

I fjor sørget HydroCen for å etablere Joint Programme Hydropower i European Energy Research Allianse. Det nye vannkraftprogrammet samler i alt 34 forskningsinstitusjoner fra 13 land.

Det betyr at NTNU, SINTEF og NINA leder jobben med å utarbeide retningslinjer for forskning innen vannkraft. Ifølge Dahlhaug vil dette ha stor betydning for fremtidige utlysninger fra EU, og gi meget gode muligheter for å etablere FoU-samarbeid med mange land i Europa.

Denne unike internasjonale posisjonen kan i stor grad forklares med etableringen av HydroCen. Flere enn 80 partnere fra industri, forvaltning og forskning deltar i forskningssenteret. Nylig har svenske Vattenfall, med sin store FoU-avdeling, sluttet seg til.

Topp aktivitet i 2020

FME-senteret for vannkraft er snart kommet halvveis i programperioden. På slutten av året skal Forskningsrådet gjennomføre en evaluering. Dahlhaug og hans medarbeidere er nå i full gang med å dokumentere resultater av forskningen.

– I 2020 vil aktiviteten i HydroCen være på topp, så vil det gradvis gå nedover mot avslutningsåret 2024, forteller Dahlhaug.

For tiden pågår i alt 19 FoU-prosjekter i egen regi innenfor de fire arbeidspakkene i HydroCen. I tillegg er senteret involvert i 27 såkalte assosierte FoU-prosjekter, i samarbeid med blant annet forskningsinstitusjoner rundt om i Europa.

27 stipendiater

I dag arbeider totalt 27 stipendiater (PhD og Post doc.) med FoU-prosjekter i regi av HydroCen. I fjor tok 67 studenter masteroppgaven innenfor vannkraftområdet, nær halvparten gjorde dette i samarbeid med kraftselskaper eller andre bedrifter. Tallet masterstudenter har økt betydelig etter at senteret ble etablert.

Det er produsert 173 vitenskapelige publikasjoner av HydroCen-forskere de siste tre årene, 50 av disse i fjor.

Skal gi innovasjon

Dahlhaug understreker at det ambisiøse målet for HydroCen er at forskningen skal bidra til å fordoble verdien av norsk vannkraft. Det skal skje ved at kraftselskapene og andre aktører tar i bruk resultater fra forskningen.

HydroCen har fått en egen innovasjonsleder som skal jobbe for at forskningsresultatene gir verdiskaping og nytte for samfunnet. I fjor høst ble det opprettet et innovasjonsforum med representanter fra forskningsmiljøer og industri.

HydroCen har etablert samarbeid med i 65 forskningsinstitusjoner i 23 land over hele verden, de aller fleste er i Europa.

Synlige i Europa

I løpet av 2019 har HydroCens forskere Atle Harby og Linn Emelie Schäffer ledet arbeidet med en rapport fra IEA Hydropower om vannkraftens verdi som leverandør av fleksibilitet til energisystemet og samfunnet.

– For oss handler det om å bli en del av EUs store forskningsnettverk og de fordeler det gir oss. Vi er blitt synlige i Europa. Tidligere har EU ikke vært så opptatt av Norden når det gjelder fornybar energi, nå er de blitt oppmerksom på det som skjer her, sier Dahlhaug.

Samarbeidet med vannkraftnasjoner i Europa, i første rekke Tyskland, Østerrike, Sverige, Sveits og Frankrike, omfatter i alt femti forskningsinstitusjoner. Men HydroCen er også involvert i flere prosjekter i Asia, USA, Australia og Sør-Amerika.

Bistår amerikanerne

Dahlhaug trekker også frem samarbeidsavtalen om utvikling av vannkraft mellom US Department of Energy og Olje- og energidepartementet, som ble undertegnet under det store internasjonale seminaret Hydropower Summit 2020 i Trondheim i februar.

I alt fem ulike FoU-sentre i USA driver ifølge Dalhaug med vannkraftforskning i stor grad finansiert av de føderale myndighetene. – Utlysningene av forskningsmidler vil være mye basert på det vi gjør i HydroCen. Også amerikanerne har som mål å øke fleksibiliteten i kraftverkene, og de er opptatt av markedet og miljødesign.

Vinn-vinn

Dahlhaug arbeider nå med et forslag til prioriteringer av oppgaver i det forestående samarbeidet mellom USA og Norge. – Samarbeidet er en vinn-vinn-situasjon for begge parter, med utveksling av forskere og kompetanse.

Vi ligger nok noe foran dem når det gjelder teknologi, mens de er gode på miljødesign og mye bedre enn oss på for eksempel materialer og produksjonsteknologi. På markedssiden kjenner vi igjen mange av de samme utfordringene vi jobber med her i Norge og Europa, sier han.

HydroCen deltok i delegasjonen til statsminister Erna Solberg som besøkte i India i fjor vinter. Da ble det inngått en forskningsavtale med det store statlige produksjonsselskapet NHPC Limited, Indias svar på Statkraft.