DNV GL varsler 1.5 graders økning i 2028

Ifølge DNV GLs årlige analyse av verdens energiframtid vil elektrisitet fra fornybare energikilder utgjøre nær 50 prosent av verdens energiforbruk i 2050.

Ifølge analysen vil korona-pandemien etterlate et varig avtrykk i form av lavere energietterspørsel.

I 2020 faller etterspørselen for energi med 8 prosent sammenlignet med 2019. Energiforbruket vil ligge mellom 6 og 8 prosent lavere enn DNV GLs beregninger viste før COVID-19, hvert eneste år fram mot 2050.

Faller ikke nok

Vi har allerede sett toppen når det gjelder CO2-utslipp fra vårt energiforbruk, utslippene blir aldri igjen så høye som de var i 2019, ifølge analysen. Men det er ikke nok.

Den mest sannsynlige utviklingen DNV GL ser, vil gi oss 1.5 graders temperaturøkning allerede i 2028. Innen 2050 vil temperaturen ha steget med 2 grader, og i år 2100 til 2,3 grader.

«Det mest oppsiktsvekkende er at til tross for synkende utslipp, og en nedadgående etterspørsel etter energi, faller ikke utslippene nok til å nå klimamålene. For å nå målene, vil verden måtte redusere utslipp like mye som i år, hvert eneste år fremover de neste 30 årene», sier konsernsjef i DNV GL, Remi Eriksen, i meldingen.

Vi er altså langt unna å oppnå målsettingen i Parisavtalen om 1,5 grader ved utgangen av dette århundret.

«Vi må alle bidra til å finne praktiske løsninger på klimakrisen – nå, uavhengig av den aktuelle pandemien,» sier Remi Eriksen. «Den raske utviklingen av sol-, vind- og batteriteknologier gir meg håp. Håp om at vi vil finne løsninger. Men sterk politisk vilje og målrettede politiske insentiver vil være avgjørende. Avkarbonisert naturgass, inkludert hydrogen, vil spille en nøkkelrolle i overgangen til den bærekraftige energiframtiden vi alle ønsker og sårt trenger», sier Eriksen.

For sen avkarbonisering

I 2026, vil gass ifølge analysen gå forbi olje som den største energikilden, og gassproduksjon vil øke frem til 2035. Også i 2050 vil gass fortsatt være den største energikilden globalt.

I en verden som søker netto nullutslipp innen 2050, vil det være behov for avkarbonisering av gass, men det kommer i gang altfor sent og alt for sakte i henhold til DNV GLs beregninger. Det er først i 2035 at virkemidler slik som karbonprising virkelig får i gang omstillingen.

I 2050 vil fortsatt kun 13 prosent av naturgassen være avkarbonisert, halvparten ved å omdanne gassen til blå hydrogen og den andre halvparten ved karbonfangst og lagring, for eksempel i gasskraftverk og i tungindustri.

I løpet av de neste 30 årene vil eksempelvis solkraft 20-dobles, og vindkraft 10-dobles. Ifølge analysen vil flytende havvindkraft globalt i 2050 ha en kapasitet på 250 gigawatt.

DNV GL forventer at det vil være 66 prosent flere biler i verden i 2050 enn hva det er i dag. Den pågående omstillingen fører til at det i 2032 blir solgt like mange el-biler som biler med forbrenningsmotorer, noe som igjen fører til at energiforbruket og klimagassutslippene for transport vil være lavere i 2050 sammenlignet med nå.

I andre sektorer, som skipsfart, luftfart og industri, går endringene mye saktere.