Solkraft er blitt så billig at det kan utfordre kapasiteten i det danske nettet. Foto: DNV GL

Planer om 16.000 MW i Danmark, ofte på steder uten nett.

  • Øyvind Lie

Fornybar energi kan nå ofte klare seg uten støtte, og spesielt solcelleanlegg «skyter opp overalt», skriver Energinet i en melding på sin nettside. Det skaper hodebry. Solparkene plasseres nemlig ofte på steder hvor kraftnettet ikke er sterkt nok.

Energinet kjenner til «nye, mulige solcelleprosjekter» med en samlet kapasitet på opptil 16 GW fram mot 2025. Selskapet skriver at alle neppe realiseres, men understreker at det også kan eksistere ytterligere planer som de ikke har fått med seg.

Energinet kjenner også til mulige vindkraftanlegg på land og kystnært på ca. 5 GW. Til sammenligning har Danmarks vindmøller i dag en samlet kapasitet på ca. 6 GW.

I danske Energistyrelsens siste framskrivning av solcellekapasitet er tallet på ett år vokst fra 3 til 5 GW.

Dobbelte av behovet

Om alle solprosjektene realiseres, vil de på en perfekt solskinnsdag kunne levere tilsvarende det dobbelte av Danmarks samlede elforbruk.

– Solcelleeierne plasserer, helt forståelig, anlegg på steder hvor det er ledig landbruksjord med god plass, langt til naboer, og hvor det er kommuner som støtter. Det er ofte i tynt befolkede områder, men der er det verken et stort forbruk som kan bruke ny stor elproduksjon, eller et kraftnett som er bygget for å transportere store mengder grønn strøm vekk, sier administrerende direktør Thomas Egebo i Energinet i meldingen.

Derfor har Energinet nå offentliggjort et kapasitetskart som viser den lokale skjevfordelingen mellom produksjonskapasitet fra sol og vind, og forbruk. Kartet viser hvor kraftnettet allerede i dag er presset, og hvor det kommer til å bli det i årene som kommer.

I dag har hele vestlige Jylland, Lolland og deler av Sør-Sjælland problemer med å ta unna produksjon fra sol og vind. Men utviklingen i bygging av solcelleanlegg er så sterk at det forventes å skape ytterligere problemer fram mot 2025 i store områder rundt Århus og hele Sør-Sjælland.

Rett på nett

I dag kan solcelleentreprenører få alle nødvendige miljø- og byggetillatelser og bygge anlegget sitt på ett til to år. De største anleggene kan produsere det samme som et «tradisjonelt stort kraftverk», som i en dansk kontekst er ganske mye, siden landet tidligere har brukt mye kullkraft. Det tar derimot ofte to til fem år å få koblet de store solcelle-anleggene på transmisjonsnettet, og ytterligere opptil fem år hvis kraftnettet må forsterkes eller utbygges.

Energinet er forpliktet til å koble ny fornybar kraft til nettet og forsterke nettet og om nødvendig forsterke nettet.

– Vi ønsker ikke å bli noen bremsekloss. Men det kan bli vanskelig å klare å være i forkant med nødvendige nettforsterkninger alle steder der det kan skyte opp solcelleparker. Vi risikerer derfor at produksjonen fra sol- og vindkraftanlegg ikke alltid kan utnyttes optimalt, og det vil være et tap for den grønne omstillingen, sier Egebo.

kapasitetskart
Energistyrelsens prognoser viser i 2025 5 GW solceller og dermed stor stigning i nye anlegg. Stigningen vil være så stor, at en del høyspentforbindelsene i perioder ikke får transportert strømmen. Hvis flere av planene på i alt 16 GW solkraft bygges, vil problemet vokse. Kart: Energinet

Milliard-sløsing

Han peker på at hvis Energinet alltid skal være i forkant og bygge nett på steder hvor det vurderes å bygge nye solparker, risikerer Danmark «å bruke mange hundre millioner kroner eller milliarder på utbygginger som det kanskje likevel ikke blir brukt for».

Derfor håper han at kapasitetskartet kan være med å vise fordeler og ulemper med ulike plasseringer og skape dialog med solkrafteierne, kommuner og lokale nettselskaper for å finne de beste løsningene.