Presiserer regelverket for deling av overskuddsproduksjon
Delingsordninger for kraftproduksjon kan ikke overstige 5 MW i et næringsområde, men det er opp til nettselskapene å avgjøre hva som utgjør et næringsområde i tvilstilfeller.
Etter mye kritikk, som Energiteknikk har omtalt, av den nye delingsordningen for solkraft i industriområder, publiserte Reguleringsmyndigheten for energi (RME) mandag en ny veileder til paragrafene 3-12 og 3-13 forskrift om kraftomsetning og nettjenester.
– Veilederen skal bidra til en mer ensartet og forutsigbar praktisering av regelverket, og å gjøre det enklere for aktørene å vurdere om de omfattes av delingsløsningene, sier seksjonssjef i RME, Torfinn Jonassen, i en pressemelding, om veilederen de har laget på oppdrag fra Energidepartementet.
Alle kriterier må være oppfylt
Veilederen tar for seg hvordan delingsløsningen praktisk skal gjennomføres, før den går spesifikt inn på deling innenfor samme eiendom og samme næringsområde.
– Her forklares hvordan begrepet «næringsområde» skal forstås, hvilke kriterier som gjelder, og hvordan avgrensningen mot generell næringsbebyggelse i by og sentrumsområder skal vurderes, skriver RME om denne delen.
I selve forskriften defineres er næringsområde som et “geografisk avgrenset areal der næringsvirksomheter er samlokalisert, og omfatter næringsparker, industriparker og lignende hvor næringsvirksomheter samarbeider, har fellesfunksjoner og deler infrastruktur. Næringsområde omfatter ikke generell næringsbebyggelse i by- og sentrumsområder. Delingen skal registreres per målepunkt-ID.”
RME understreker at alle kriteriene skal være oppfylt for at et område skal regnes som ett og samme næringsområde.
Opp til nettselskap å vurdere
– Dersom det likevel er tvil om et område faktisk fungerer som en reell næringspark eller industripark, må nettselskapet gjøre en konkret vurdering basert på kriteriene i regelverket. Dette innebærer å se på geografisk avgrensning, samarbeid, fellesfunksjoner og deling av infrastruktur, skriver RME i veilederen.
RME peker samtidig på at nettselskapene må gjøre en enda mer omfattende vurdering i tilfeller hvor næringsområder ikke framstår som “parker”.
– Dette innebærer å vurdere om kriteriene om geografisk avgrensning, samarbeid, fellesfunksjoner og deling av infrastruktur er oppfylt. Nettselskapet bør derfor kreve dokumentasjon fra produsenten som viser at både produsenten og mottakerne inngår i ett og samme næringsområde, og at alle kriteriene i forskriften er oppfylt, skriver RME.
Må være innenfor maks-effekt
RMEs veileder endrer ikke på kritikken av at forskriften begrenser delingen til 5 MW (AC) “innenfor et industriområde”, men presiserer at flere ordninger kan fungere innenfor dette taket.
– Grensen for installert effekt gjelder for hele næringsområdet, og ikke per delingsløsning. Det vil si at et næringsområde med flere etablerte delingsløsninger samlet sett ikke kan ha produksjonsanlegg som deltar i delingsløsninger med installert effekt over 5 MW (AC), heter det i veilederen, som understreker at det bare er fornybar kraftproduksjon som kan deles.
Når denne grensen er nådd, kan ikke nye delingsløsninger etableres med produksjonsanlegg som overskrider totalen.
– Det vil likevel være mulig å installere flere produksjonsanlegg utover grensen på 5 MW (AC) innenfor næringsområdet. Disse kan imidlertid ikke delta i delingsløsningen, fastslår RME.
Nettselskap må rangere prioritet
Et spørsmål som ikke reguleres eksplisitt i forskriftsteksten, er hva nettselskapet skal gjøre i tilfeller hvor flere kunder ønsker å opprette konkurrerende delingsløsninger som samlet sett vil overstige grensen på 5 MW.
– Nettselskapene må da ha rutiner for å sikre at kapasitet til delingsløsningen blir tildelt i henhold til gjeldende regelverk, skriver RME og understreker at disser rutinene, som da vil rangere prioriteten til de ulike delingsløsningene, må “være basert på ikke-diskriminerende kriterier”.
RME presiserer at veilederen bare gir uttrykk for RMEs forståelse av regelverket og er ikke bindende i behandling av enkeltsaker.
– Praksis kan endres, og avgjørelser i senere vedtak kan avvike fra veilederen, skriver RME.
Ledige stillinger
Les mer:
Sammen med Norsk Luftambulanse testet Statnett redningsrutiner i spektakulære omgivelser over Sognefjorden.
Mange kraftverk har en trygg nedstrøms fiskepassasje på papiret, men det betyr ikke at fisken bruker den. Svikten ligger ofte i ett av tre ledd: eksklusjon, leding eller aksept.
NVE gir Fagne grønt lys for ny sjøkabel og luftledning i Fitjar og Tynsnes for å styrke forsyningen i Sunnhordaland, men med krav om redusert påvirkning for miljø og friluftsliv.
Det var ingen strømbrudd før og det er ingen strømbrudd nå. Men kostnadene er mangedoblet, påpeker Bjørn Bakken, som inntil nylig ledet Statnetts avdeling for reserver og fleksibilitet.
RME sier inntektsreguleringen allerede har tatt høyde for kostnadene nettselskapene vil komme til å få som følge av ekstremvær og at generelle unntak kan svekke initiativ til forebygging.
Småvoll kraftverk klaget til RME etter heftig økning av anleggsbidraget og får nå medhold i at Tensio hadde regnet feil. Men feilen førte til at anleggsbidraget ble for lavt.
Statnett har for dårlig kontroll på underliggende nett til å godkjenne nye batterier. Glitre Nett vil overta ansvar fra Statnett og bruke lokalkunnskap til å håndtere lokale flaskehalser.
De omdiskuterte kravene til merking av luftfartshinder skulle tre i kraft fra neste år, men kan nå bli utsatt ytterligere tre år. Tilsynet åpner samtidig for at to av kravene kan falle bort.
