Mot ny utredning av spolejording i Sørnettet

Det om lag 800 kilometer lange Sørnettet (132 kV), som forsyner Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen, drives i dag med spolejordet nøytralpunkt.

Nettet hadde mellom 2003 og 2015 mange alvorlige feil, med mye overspenning, og i 2017 fattet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) vedtak om at driften av Sørnettet er forskriftsstridig, slik Energiteknikk tidligere har omtalt.

Blir ikke enige

Statnett eier om lag 60 prosent av nettet, og blir ikke enig med de regionale anleggseierne om hvordan problemene skal løses.

Opprinnelig ønsket Statnett direktejording på konvensjonell måte, med gjennomgående jord og doble vern. Siden har selskapet foreslått den vesentlig billigere «Vattenfall-løsningen», der majoriteten av tremastledningene ikke har gjennomgående jordledning. Løsningen har gjennomgående jord i tettbygd strøk. Utenfor tettbygd strøk jordes enkeltpunkter med jevne mellomrom. For å opprettholde sikkerheten, krever løsningen andre jordfeilvern enn den direktejordede løsningen.

De regionale eierne i Sørnettet har vært skeptiske også til denne løsningen. Men overfor Energiteknikk peker Statnett på to forhold som i det siste har gjort løsningen mer attraktiv.

Billigere løsning

Det første er at det i ny nasjonal veileder for funksjonskrav i kraftsystemet (NVF) legges til grunn enkle vern og batterianlegg og enkel kommunikasjon mellom ledningsvern som miniumsløsning for 132 kV direktejordet nett. Dette istedenfor dublert vernløsning, slik Statnett som systemoperatør opprinnelig ønsket.

En direktejording med Vattenfall-løsningen med doble vern i Sørnettet ville kostet 240 millioner kroner, inkludert to reinvesteringer over en førtiårsperide. En slik jording med single vern vil derimot komme på 20 millioner kroner, altså 220 millioner kroner mindre, ifølge Statnetts analyser.

Telenors planlagte utfasing av kobbernettet er en annen faktor som gjør overgangen til direktejordet nett billigere. Sikring av kobbernettet mot jordslutningsstrømmer har vært anslått til å koste 20 millioner kroner ved en overgang. Nå er planen at Telenor skal fase ut kobbernettet innen 2025. Det vil redusere utgiftene ved overgangen til direktejordet nett betraktelig, ifølge Statnett.

– Enklere feilretting

I Statnetts regnestykke listes det opp en rekke forhold som taler for Vattenfall-løsningen, eller svensk jordstrømvern, som selskapet nå foretrekker å kalle den.

Reduserte tap som følge av at systemspenningen kan heves fra dagens ca. 136 kV til ca. 140 kV vil også gi besparelser, og høyere spenning skal gjøre at nettforsterkninger kan skyves ut i tid.

Videre skal en omlegging gi billigere innkjøp materiell. Ti spoler kan dessuten selges, noe som skal gi både inntekt og reduserte utgifter til vedlikehold og tilsyn.

– Enklere feilretting er en annen fordel. Alt av feil i direktejordet nett detekteres og frakobles automatisk, og man ser alltid nøyaktig posisjon til feilstedet, slik at man kan gjøre utbedringer i nettet, sier assisterende driftsleder for driftsområde nord i Statnett, Leif Mannsverk, til Energiteknikk.

Finner ikke feilstedet

I spolejordet Sørnett er det ifølge Statnett mer feil enn i andre nett i Norge. Man finner ikke det nøyaktige feilstedet, og samme feil opptrer gjerne flere ganger, fremholder Statnett.

– Disse problemene vil forsterkes hvis det spolejordede nettet blir utvidet, noe som medfører at operativ drift av nettet blir enda mer krevende, sier sier assisterende driftsleder for driftsområde nord i Statnett, Leif Mannsverk, til Energiteknikk.

Men for Statnett er hovedårsaken til at de ønsker å direktejorde Sørnettet personsikkerheten, understreker Mannsverk.

Statnett anslår at det vil ta to til tre år fra beslutning til å gjennomføre omleggingen. Mye av arbeidet må gjøres om sommeren og Statnett har foreløpig beregnet investeringskostnadene til 50-60 millioner kroner.

Høy nåverdi

Mannsverk anslår at 2025 kan være et optimalt tidspunkt for å gå over til Vattenfall-løsningen, eller direktejording med den svenske vernløsningen, som Statnett foretrekker å kalle det. Men han understreker at Statnetts ønsker å lukke forskriftsbruddene så snart som overhodet mulig.

I Statnetts samfunnsøkonomiske analyse konkluderes det med at direkte jordet nett med den svenske løsningen har over 100 millioner kroner høyere nåverdi over en 40 års periode enn om man fortsetter med spolejording.

Statnett ønsker primært å direktejorde hele Sørnettet, og «minimum egne anlegg» ved bruk av løsningen, opplyser selskapet til Energiteknikk.

Vurdert av DNV GL

Den tekniske løsningen har vært igjennom en tredjepartsvurdering av DNV GL i Sverige, der konklusjonen er at løsningen kan være passende å bruke i Sørnettet.

Mannsverk gir ros til de andre netteierne i Sørnettet.

– Jeg er glad for at vi i Statnett har blitt utfordret på å komme ut av boksen og tenke alternativt, der har vi fått drahjelp fra de andre anleggseierne, som har bidratt til at vi kan få en billigere løsning for å etablere direktejording, sier han, og legger til at han håper at netteierne nå vil støtte opp om direkte jording av hele Sørnettet.

Fremdeles skeptisk

Pål Martinussen, nettsjef i Lofotkraft, lar seg ikke overbevise av Statnetts argumenter.

– Når det gjelder personsikkerheten, har Sintef tidligere vurdert at spolejording er innenfor forskriften for Sørnettet, og at det vil være ekstremt lav sannsynlighet for personskade. Regelverket er så strengt at økt personsikkerhet utover forskriftskravene ikke er et relevant argument for å gjennomføre store investeringer, sier Martinussen.

Han har en koordinerende rolle i Sørnett-utvalget, som består av de regionale eierne Hålogaland Kraft Nett, Nordsalten Kraft, Andøy Energi Nett, Nordkraft Nett, Nordkraft Produksjon og Lofotkraft.

Vagabonderende strømmer

Martinussen viser til at ved Vattenfall-løsningen opptrer det Statnett kaller for «vagabonderende strømmer», altså store jordfeilstrømmer på vidvanke, hver gang man har jordfeil.

– Disse blir riktig nok raskt koblet vekk. Men å gå vekk fra dublerte vern, er stikk i strid med anbefalingene fra vernekspertene i Statnett.  Hvis man får vernsvikt, vil det kunne bli ganske store konsekvenser, og da spesielt i de ekstremt saltutsatte delene av Sørnettet. Det er skummelt med hensyn til personsikkerhet å gå for dette med dette uten å undersøke det nærmere.

Salting

Martinussen viser til at forholdene er annerledes i Lofoten enn i Sverige.

– I perioder med tørr østavind om vinteren blåses havvannet opp på nettet og blir liggende på både isolator og stolper. Siden dreier gjerne været mot sørvest, og det det blir fuktighet i lufta. Da kan man få ekstremt mye overslag.

I et spolejordet nett vil imidlertid saltet ifølge Martinussen ofte brennes av, og ikke skape så store problemer, mens det i et direktejordet nett vil gi strømbrudd.

– Vi tror dette kommer til å gi mye høyere Kile-kostander enn i dag. Når man i tillegg går bort fra doble vern og hvis man får vernsvikt, kan det bli katastrofe, sier Martinussen.

Skeptisk til kostnadene

Han forteller at regionalnetteierne i Sørnettet har vært i møte med Statnett og NVE om saken, og han er skeptisk til kostnadene Statnett opererer med.

– De bærer preg av å være for mye i favør av direktejording. Mye av kostnadene Statnett har lagt fram, er basert på skjønn. Vi mener det må gjøres en mer nøyaktig analyse før vi kan konkludere. Statnett mener for eksempel at du kan selge gamle spoler fra Sørnettet og få en inntekt på 33 millioner kroner. Men å selge gammelt utstyr er ikke så enkelt, sier Martinussen.

Det er ifølge nettsjefen ikke jordingsformen som er problemet, men blant annet mange gamle og dårlig vedlikeholdte anlegg. I tillegg var ikke ny kunnskap fra Sintef kjent om hvor viktig det var at spolene var plassert på riktig sted.

– I de siste fem årene har det derimot ikke vært noen alvorlige hendelser med fasebrudd. Det er fordi de aller fleste av de gamle anleggene er skiftet ut. Sannsynligheten er nå veldig liten for at du skal få overspenning selv om du har fasebrudd. Vi har et helt annet nett nå.

Forbigående feil

Martinussen sier det heller ikke er vanskelig å drifte et stort spolejordet nett hvis man har et godt system på driftssentralen.

– Det positive med et spolejordet nett er at veldig mange jordfeil er forbigående. Du merker det ikke, fordi det blir ikke utkobling, det bare slukker av seg selv. For eksempel fra fugler som flyr i en linje eller om salt gir overslag. I direktejordet nett ville det gi utkobling, og du kan få avbrudd og Kile.

Men han er åpen for å se på tallene på nytt, i en grundig, objektiv felles analyse. Da vil han ha undersøkt personsikkerhet og blant annet forsøke å få svar på hvorfor Vattenfall, når de i dag bygger nye linjer, bygger med gjennomgående jord og ikke slik de tidligere har bygget. Han tror det i hvert fall kan ta «et par år» før noen konklusjon blir klar.

Konkluderer ikke

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått oversendt to forslag for å lukke forskriftbruddene, både fortsatt spolejording og svensk jordstrømvern, men kommer neppe til å avgjøre striden om hvordan Sørnettet skal jordes.

Jon Eirik Holst, seksjonssjef for elsikkerhet i DSB, sier at i Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (Fef) er både direktejordet driftsform og spolejordet driftsform mulige måter å drifte høyspentnettet i Norge på.

– DSB kan ikke med hjemmel i Fef diktere en spesifikk teknisk løsning, Hvis de klarer å dokumentere at den tilfredsstiller kravene som stilles i Fef, er det ikke noe i veien for at de kan bruke det, sier Tore Varmedal, regionssjef i DSB.

DSB peker samtidig på at NVE i forbindelse med regionale kraftsystemutredninger eller konsesjonsprosesser rundt reinvesteringer har mulighet til å vurdere spørsmålet.

Ny utredning

Heller ikke NVE vil konkludere. Senioringeniør Sigrun Kavli Mindeberg i NVE sier direktoratet ikke har noe syn på hvilken jordingsløsning som er best i Sørnettet.

Hun påpeker at NVE ikke har hjemmel til å pålegge noen av partene å søke konsesjon og investere i denne type saker. Men en omlegging ville ført til endringer i nettet som er konsesjonspliktige, og som NVE måtte tatt stilling til, for eksempel utforming av stasjoner og master og nedlegging av spoler. Noen søknader om dette har imidlertid NVE ennå ikke fått.

NVE vurderer nå å komme med pålegg om en felles utredning av fremtidig systemjording i Sørnettet.

– Vi ser at det kan være behov for en felles utredning som bygger på de tidligere utredningene. Hvis partene gjennom utredningen ikke kommer til enighet, vil man gjennom utredningen få belyst hva uenigheten består i, slik at man har best mulig beslutningsgrunnlag for de eventuelle konsesjonssøknadene som vi da vil få, sier Mindeberg.