Energi Norges administrerende direktør Knut Kroepelien. Foto: Energi Norge
Foto: Energi Norge

Energi Norge vil ha skattelette også for eksisterende kraftverk.

  • Øyvind Lie

Utvidet  med støtte fra Distriktsenergi og avvisning fra Finansdepartementet.

Som Energiteknikk har skrevet, foreslår regjeringen å innføre en kontantstrømskatt for nye vannkraftprosjekter, hvor investeringskostnaden kommer til fradrag umiddelbart. For eksisterende vannkraftverk videreføres dagens skatteregime.

– Det er bra at regjeringen nå erkjenner at skattesystemet hindrer investeringer i vannkraften. Forslaget om kontantstrømskatt for nye prosjekter vil gjøre det mer lønnsomt å modernisere og utvide eldre kraftverk. Men vannkraften vil fortsatt være Norges tyngst beskattede næring, hvor enkelte kraftverk betaler mer enn hele overskuddet i skatt. Det svekker selskapenes evne til å finansiere nye prosjekter, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge, i en pressemelding som har tittelen «Skatteforslag vil gi mer vannkraft – men løser bare halve problemet».

Hovedproblemet gjenstår

Han mener regjeringens forslag ikke løser det grunnleggende problemet, nemlig at ordinære overskudd fra de eksisterende kraftverkene belastes med ekstraordinært høy grunnrenteskatt.

«Energi Norge mener at skjermingsfradraget i grunnrenteskatten må økes, slik at den normale avkastningen skjermes. Dette prinsippet var Finansdepartementet enig i da særskatten for vannkraft ble innført i 1997», fremholder bransjeorganisasjonen.

En samlet fornybarnæring med støtte fra NHO, LO, kommunene og miljøbevegelsen har tatt dette opp med regjeringen gjentatte ganger.

– Vi forventer at forhandlingene i Stortinget vil bidra til en forbedring av regjeringens forslag. Både Frps dokument 8-forslag og merknader fra Ap og Sp i revidert nasjonalbudsjett legger vekt på at vannkraftens normalavkastning må skjermes fra grunnrenteskatt. Vi venter at partiene vil holde fast ved dette prinsippet også når budsjettforhandlingene starter i Stortinget, sier Kroepelien.

Støtte fra Distriktsenergi

Energi Norge trekker fram Jøssang kraftverk i Rogaland som et skrekkeksempel på det høye skattetrykket. Det gikk nærmere ni millioner i minus i 2018. Likevel måtte det betale 2,5 millioner i grunnrenteskatt.

«Det todelte skatteregimet som er foreslått vil ikke hjelpe for slike kraftverk som allerede er oppgradert», skriver Energi Norge.

Daglig leder Knut Lockert i Distriktsenergi er enig.

– Innføringen av kontantstrømskatt på nye prosjekter mener vi er et steg i riktig retning. Det er viktig å utnytte potensiale i vannkraften for å nå målet om et fullektrisk samfunn.  Likevel synes problemet med forslaget å være at det ikke løser utfordringen med ekstraordinær høy grunnrenteskatt på de eksisterende vannkraftverkene, sier han til Energiteknikk.

Allerede avvist av departementet

Finansdepartementet er godt kjent med Energi Norges syn, og det avfeies grundig på side 143 i budsjettforslaget.

«Å øke friinntektsrenten også for allerede gjennomførte investeringer, vil ikke være målrettet for å legge til rette for nye investeringer. Det ville gitt et betydelig høyere provenytap på kort sikt (1,2 mrd. kroner), som først og fremst vil innebære en subsidie til eksisterende kraftverk, uten at det gir sterkere insentiver til å gjennomføre investeringer.

Økt friinntektsrente med 4 prosentenheter vil innebære at det gis fradrag for 170 pst. av investeringskostnaden, mot 100 pst. i en nøytral skatt. Det vil innebære en risiko for at prosjekter som ikke er lønnsomme før skatt, kan bli lønnsomme etter skatt. Med et slikt påslag i friinntektsrenten vil diskusjonen om riktig nivå på friinntektsrenten bestå og skape usikkerhet om fremtidige rammebetingelser», skriver Finansdepartementet.