Klarer ikke lukke Sørnett-avvikene innen DSBs frist
Selv med ny spole i 2022 vil driften være forskriftsstridig og eksponere personell for økt skaderisiko, ifølge Statnett.
Øyvind Lie
Som Energiteknikk tidligere har omtalt, har Sørnettet i Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen i flere år vært driftet i strid med forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef). Årsaken har vært manglende beskyttelse mot farlige overspenninger og risiko for overførte spenninger til telenett og andre elektriske anlegg.
23. oktober ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eierne av nettet frist til 1. desember med å få nettet i tråd med forskriften igjen.
Klarer ikke fristen
I et brev Energiteknikk har sett, varsler nå den største eieren av Sørnettet, Statnett, at de ikke kommer til å klare å oppfylle kravet innen fristen.
Statnett ønsker som kjent å gjøre det spolejordede nettet om til direktejording med den såkalte Vattenfall-løsningen, men har også vært positive til å utføre midlertidige tiltak i nettet for å redusere risikoen fram til en permanent løsning er på plass.
De regionale eierne ønsker fortsatt spolejording, og har ment at man kan tilfredsstille kravene i fef ved å justere dagens spoler og eventuelt investere i en ny spole.
I sitt vedtak ba DSB om å få vite om spoler skal byttes, flyttes eller fornyes, og om å få en eventuell tidsplan for dette.
«Økt risiko for skade»
Statnett skriver i sitt svar at de tar hensyn til anbefalingene fra den såkalte Sintef II-studien fra 2019 om optimal spolekompensering, men at det kun vil være mulig å drifte nettet innenfor forskriften i 40 prosent av tiden, og at i de resterende 60 prosentene vil nettet driftes i strid med forskriften.
«Eksempelvis kan nevnes at selv etter at den nye P-spolen i Hadselhamn idriftsettes i 2022 må det påregnes driftssituasjoner der feil kan forårsake brudd på fef», skriver Statnett.
Ved jordfeil vil nåværende systemjording forårsake spenninger fase-jord som overstiger 145 kV, «det vil si over det nivået majoriteten av de store kabelanleggene og majoriteten av 132 kV gjennomføringene til transformatorene er dimensjonert for å tåle», skriver Statnett.
«Det mest alvorlige med dette er at nåværende systemjording unødig eksponerer personell for økt risiko for skade. I tillegg kan spenningspåkjenningene forårsake havari der reparasjonstiden (spesielt i vinterhalvåret) vil bidra til forringet forsyningssikkerhet», skriver Statnett.
«Statnett mener med dette at Sørnettet ikke oppfyller forskriftskravene og at dette derfor ikke kan og blir løst innen 1.12.2020», konkluderer selskapet.
Sørnettet eies av Andøy Energi Nett, Trollfjord Nett, Lofotkraft, Statnett, Hålogaland Kraft Nett, Nordkraft Nett, Nordkraft Magasin, Bane Nor, Nord-Salten Kraft Nett og Statkraft Energi.
Vil ha NVE som observatør
26. oktober kom NVE med et pålegg om å utrede fremtidig systemjording. Det er Statnett positiv til, går det frem av et brev de har sendt direktoratet som Energiteknikk har sett.
«Arbeidet med å få forankret den tekniske løsningen for direktejording med bruk av svensk jordstrømsvern samt samfunnsøkonomisk gjennomgang har dessverre ikke fått nødvendig aksept og framdrift. Et pålegg om utredning vil sikre at partene møtes og derved gi et reelt håp om enighet om en felles løsning både på kort og lang sikt. Statnett vil selvsagt prioritere å bidra i utredningen», skriver Statnett.
Statnett spiller inn at det må utarbeides en «realistisk» framdriftsplan med regelmessige møter og rapportering om framdriften.
Statnett anbefaler at NVE deltar på alle teams-møter som observatører.
Videre foreslår Statnett at kun to tiltak defineres som relevante løsninger, nemlig spolejording og direktejording ved bruk av «svensk jordstrømsvern» (betegnelsen Statnett bruker på Vattenfall-løsningen).
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Samkjøringsmodellen har tjent norsk kraftbransje godt gjennom tiår, men vi trenger nå verktøy som er bedre tilpasset analyser av fremtidens kraftsystem. Derfor utvikler Sintef arvtageren Trident.
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
