Vindkraft skal behandles etter plan- og bygningsloven
Frp ble enig med regjeringspartiene.
Etter forhandlinger på Stortinget ble onsdag ble Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti enige med Fremskrittspartiet om å be regjeringen foreslå å innlemme planlegging og bygging av nye vindkraftanlegg i plan- og bygningsloven, ifølge en pressemelding fra partiene.
Dette betyr at kommunene selv vil få bestemme om de vil stille arealer til disposisjon for vindkraftanlegg. Samtidig strammes tidsrammen inn. Et vindkraftanlegg på land skal være i drift senest fem år etter innvilget søknad.
Høyden fastsettes
Videre skjerpes mulighetene for endringer underveis inn. Dermed vil endelig resultat i større grad enn i dag gjenspeile den opprinnelige søknaden. Ifølge en melding på KrFs nettside skal det i konsesjonen fremkomme antall turbiner som planlegges, og hvor høye de skal være.
Det skal videre legges til rette for endringer i konsesjonsbehandlingen for å sikre den lokale og regionale forankringen.
Partiene er også enige om å sikre lokal kompensasjon til vertskommunene for vindkraftanlegg. Det blir lagt frem et eget forslag om lokal kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett i 2021.
Frp fikk gjennomslag
I forhandlingene er det også blitt enighet om at det trengs strengere krav til eiere av vindkraftverk til opprydding, og det skal være størst mulig grad av tilbakeføring av natur etter at utbyggingen er gjort.
Det kommer utbyggere til å måtte garantere for før de begynner å bygge.
– Fremskrittspartiet har fått fullt gjennomslag for samtlige av vindkraftkravene vi stilte til regjeringen før sommeren. For Frp har det hele veien vært avgjørende å styrke lokaldemokratiet i vindkraftsaker. Nå sikrer vi at kommunene og lokalsamfunnene får siste ord og bidrar med det til å dempe konfliktnivået vi har sett de siste årene, sier Frps Terje Halleland i meldingen.
Regjeringspartiene og Frp går nå ut og søker et bredt flertall i Stortinget for forslagene.
