vassdragsvern
Illustrasjonsfoto: Stein Arne Bakken

Verneplanen må tåle å bli etterprøvd ut fra forutsetningene som gjelder i dag.

  • Stein Arne Bakken

Kommentar fra Stein Arne Bakken, publisher av Energiteknikk

Stortinget ønsker ikke en gjennomgang av verneplanen for vassdrag, og avviste forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet om å kunne vurdere de mest skånsomme utbyggingene.

Energiminister Tina Bru (H) avviste forslaget, og viste til den opprivende debatten om vindkraft som preget fjoråret. Selv om det er et teknisk potensial for å bygge ut 50 TWh i vernede vassdrag, mener Bru at veldig lite av dette er gjennomførbart, og hun stilte seg tvilende til om det er verd å ta opp kampen.

Teknologisk utvikling

Det har rent mye vann ut i elevene i de snart tretti år som har gått siden den siste verneplanen ble utformet og vedtatt av Stortinget. På disse tiårene har det skjedd en rivende teknologisk utvikling, og Norge er verdensledende med sin vannkraftforskning, blant annet med oppløftende resultater om hvordan regulering av vassdrag kan skje i et langt bedre samspill med naturen, ved å legge miljødesign til grunn ved utbygginger.

For tretti år siden dreide debatten om vannkraftutbygging seg om naturvern. Siden da er en svært viktig dimensjon kommet langt sterkere inn i bildet; den globale klimatrusselen, som kan få katastrofale konsekvenser for Moder Jord dersom vi ikke forholdsvis raskt setter inn tiltak for å snu den dramatiske utviklingen.

Grønt batteri

Fornybare energikilder, som vind og sol, i tillegg til vannkraft, er mye av svaret på utfordringen. Verden trenger ren elektrisk energi, også fra energinasjonen Norge.

Derfor bør vannkraftnasjonen Norge gå inn i rollen som et grønt batteri overfor kontinentet, og bidra til å balansere et kraftsystem som i stadig større grad vil være avhengig av uregulert vind og sol. Det vil få ned klimautslippene, i tillegg til å gi Norge solide inntekter.

Men svaret fra Bru er at det ikke er noe massivt behov for ny kraft i Norge. Hun taler som energiminister i et av de mest privilegerte landene i verden når det gjelder tilgang til ny fornybar energi. Men hennes ambisjoner er som hos de aller fleste energiministre vi har hatt, å sørge for at Norge er selvforsynt med kraft. Vi skal være oss selv nok!

Ikke hugget i stein

Vi er på vei inn i det grønne skiftet, og står foran en betydelig elektrifisering, ikke minst av transportsektoren. Samtidig forventes det at Norge er med på den storstilte dugnaden som trengs for å redde verden fra klimatrusselen. Da må vi bidra med fornybar energi.

Vi tar ikke til orde for en storstilt kraftutbygging som vil rasere vår vakre natur. Men blant de nærmere 400 vassdragene som er vernet, finnes det helt sikkert flere som vil kunne bygges ut med minimale naturinngrep. To eksempler er «takrenneprosjektene» Vefsn og Øvre Otta, utbygginger som kunne gitt to TWh dersom myndighetene ikke hadde gitt etter for presset fra naturvernene på 2000-tallet.

Verneplanen er ikke hugget i stein, den må tåle å bli etterprøvd ut fra forutsetningene som gjelder i dag.