DSB forlenget fristen i Sørnettet
Fristen for å lukke avvikene i Sørnettet er utsatt med over et år.
Øyvind Lie
Som Energiteknikk skrev i desember, søkte Statnett om utsatt frist for å lukke avvikene i Sørnettet, som ligger i Sør-Troms, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Nettet har i flere år vært driftet i strid med forskrift om elektriske forsyningsanlegg (fef), på grunn av manglende beskyttelse for farlige overspenninger.
I oktober ga Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) frist til 1. desember 2020 med å rette avvikene i dette spolejordede nettet på 132 kV. Statnett svarte at det ble vanskelig, og at selv med en ny spole i 2022 ville driften av være i strid med forskriften.
Utsetter fristen
I et brev sendt 19. februar, som Energiteknikk har sett, godkjenner DSB Statnetts søknad, og utsetter fristen til 1. januar 2022, slik Statnett søkte om.
Samtidig går arbeidet med en utredning av den fremtidige systemjordingen, som NVE har pålagt partene, videre.
Prosjektet skal være avsluttet innen 1. november i år, og gi grunnlag for å vurdere hvilken framtidig systemjording som er samfunnsmessig rasjonell for Sørnettet.
Kun to alternativer skal vurderes: enten å fortsette spolejording med ulike tiltak slik de lokale og regionale eierselskapene ønsker, eller direktejording med den såkalte Vattenfall-løsningen, som Statnett ønsker.
Uenighet
Sørnettet eies av Statnett, Lofotkraft, Hålogaland Kraft Nett, Nordkraft Magasin, Nordkraft Nett, Nord-Salten Kraft Nett, Statkraft, Trollfjord Nett, Andøy Energi Nett og Bane Nor.
I prosjektforslaget, som Energiteknikk har sett, påpekes det at «det er stor forskjell på de deltakende selskaper. Dette gjelder størrelse, inntektsramme, reguleringsmetodikk fra NVE, nettkonfigurasjon og kultur. Dette bidrar også til at der er høy risiko for at man ikke oppnår enighet».
Fristen for innleveringen av prosjektforslaget måtte utsettes noen dager fordi Hålogaland Kraft Nett og Statnett ikke ble enige om prosjekteierskapet og modell for prosjektgjennomføringen. Statnett var uenig i at Hålogaland Kraft Nett skulle være eneprosjekteier, og ønsket selv å være likeverdig prosjekteier. De fikk viljen sin, og selskapene varslet 29. januar NVE om at det var enighet om samarbeidsavtalen for prosjektet.
Ledige stillinger
Les mer:
Norge diskuterer fortsatt hvor vi skal hente mer kraft fra. Det kan vise seg å være feil diskusjon, skriver Erik Gjesdal i Schenider Electric.
Samkjøringsmodellen har tjent norsk kraftbransje godt gjennom tiår, men vi trenger nå verktøy som er bedre tilpasset analyser av fremtidens kraftsystem. Derfor utvikler Sintef arvtageren Trident.
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
