Kraft fra land kutter utslipp globalt

Kommentar av Øyvind Lie, redaktør i Energiteknikk

En av miljøbevegelsens store seire i forrige tiår var å sikre kraft fra land til Utsirahøyden. Oljenæringen var sterkt imot, men i den harde debatten allierte kraftbransjen seg med opposisjonen på Stortinget, med KrF i spissen. Stortinget satte i flere runder både Olje- og energidepartementet og oljenæringen på plass, og fikk tvunget gjennom prosjektet.

Siden har oljenæringen snudd, trykket kraft fra land til sitt bryst, og fremmet stadig flere elektrifiseringsprosjekter. Det har fått deler av miljøbevegelsen til å snu, og mene at kraft fra land er et grønnvaskingsprosjekt for oljenæringen, som legitimerer fortsatt bruk av fossil energi. Miljøpartiet de Grønne støtter nå det synet, mens Arbeiderpartiet har krevd at elektrifisering av plattformer må skje med havvind. Frp kritiserer elektrifiseringen fordi den er for dyr.

«Mindre opplagt»

Midt oppi dette kom i midten av februar NVE-sjef Kjetil Lund med en påstand som ikke holder vann. Hans ærend var i utgangspunktet å vise til at vi har begrenset med kraft, og at hvis vi skal elektrifisere sokkelen, må vi bygge mer kraft på land, som er upopulært. Hvis ikke vil kraftprisen stige. Det budskapet er riktig og viktig for en NVE-sjef å fremme, for å få en opplyst debatt.

Problemet med utspillet, i en kronikk i Aftenposten, var imidlertid Lunds påstand om at den globale klimaeffekten av elektrifisering av sokkelen er «mindre opplagt», fordi «økt bruk av elektrisk kraft på norsk sektor til erstatning for gass fører til at mer av gassen frigjøres for eksport til andre land og kan gi økte utslipp der».

Lav virkningsgrad

Dette er feil. Landene der den frigjorte gassen sendes til, er også en del av EUs kvotemarked. Dette markedet er dynamisk, og overskuddskvoter kan trekkes inn. I sektorer som ikke er med i kvotemarkedet, gjør mottakerlandene også massive kutt for å nå EUs klimamål.

Mange av de eksisterende turbinene på sokkelen har dessuten svært lav virkningsgrad, og gassen brennes mye mer effektivt i gasskraftverk på land.

Når selveste NVE-sjefen argumenterer for at kraft fra land ikke kutter globale utslipp, blir standpunktet mer stuerent, og et utgangspunkt for den videre debatten. Lund er ikke den eneste i kraftbransjen som har kommet med disse påstandene. TrønderEnergi-sjef Ståle Gjersvold har også hevdet det samme overfor Montel.

Som elbil

Energi Norges administrerende direktør Knut Kroepelien står imidlertid fjellstøtt på organisasjonens standpunkt om at kraft fra land er et klimatiltak.

Overfor Energiteknikk sammenligner han motstandernes resonnement med at det blir som å hevde at å gå over fra bensinbil til elbil ikke er et klimatiltak fordi bensinen som blir til overs, blir brukt av noen andre. «Hele logikken ved det internasjonale klimasamarbeidet er at andre land har utslippskrav og utslippstak, og da vil dette fortrenge mer skitten produksjon», sier Kroepelien.

Dette synet har energiminister Tina Bru (H) forsvart i Stortinget en rekke ganger, på en forbilledlig måte.

Villedende

Dette betyr selvsagt ikke at regjeringen skal godkjenne ethvert kraft fra land-prosjekt som oljeindustrien måtte finne på å foreslå. Man må gå kritisk gjennom alle forslagene, vurdere kostnadene ved hvert sparte tonn CO₂-utslipp opp mot alternativene Norge har for å kutte klimagassutslipp i andre sektorer, samtidig som man må ta hensyn til kraftbalansen.

Men å skitne til denne viktige debatten med lettvinte påstander om CO₂-regnskap, villeder opinionen foran de viktige avgjørelsene Norge nå må ta: Hva skal vi bruke krafta til, og hvor mye ny kapasitet skal vi bygge ut.