Hva vi kan lære av Nepal

Det norske kraftsystemet er preget av høy stabilitet og forutsigbarhet. Men det er ingen selvfølge. Det er ingen umiddelbar fare for at denne stabiliteten forrykkes, men det kan være greit å få et perspektiv på hvor avhengige vi er av denne stabiliteten, og hvor sårbare vi egentlig er om situasjonen endrer seg. Spesielt nå, som Norge, Nepal og resten av verden må gjennom en krevende energiomveltning for å håndtere klimaendringene.

Nepal og Norge har noen ting til felles: Vi har mye fjell, mye vann og og et høyt potensial for vannkraft. Men kraftsystemene i de to landene kunne ikke vært mer forskjellig. Forsyningssikkerheten i Nepal er nesten ikke-eksisterende.

Motstandsdyktig

Til gjengjeld, er motstandsdyktigheten og oppfinnsomheten i den nepalesiske befolkningen skyhøy når det gjelder å håndtere den mildt sagt ustabile forsyningssituasjonen.

Det er en egenskap som kan komme godt med, også når vestlige land med solide energisystemer skal gjennom krevende omstruktureringer. Selv om Norge er ekstremt heldige med et usedvanlig robust energisystem, som allerede langt på vei er tilpasset kravene til karbonfrihet, er vi koplet nært opp til europeiske systemer som har langt mer krevende oppgave i å fase ut all fossilbasert energiproduksjon, samtidig som stabiliteten og forsyningssikkerheten skal opprettholdes.

Fleksibelt

Sosialantropologen Mikkel Vindegg disputerte i vår med en doktoravhandling ved Universitetet i Oslo (UiO) som studerer nærmere nettopp hvordan den nepalesiske befolkningen håndterer den ustabile energiforsyningen.

Til UiOs nettsider sier Vindegg om doktorgradsarbeidet:

– Hvis vi får et alvorlig problem med strømnettet i Norge, vil de fleste slite med å tilpasse seg. I Nepal har man i større grad muligheten til å ta i bruk flere energityper, sier Vindegg.

Krevende

Vindegg beskriver hvordan den nepalesiske befolkningen har lært seg å leve med strømutfall, manglende forsyning, upålitelige leveranser av så vel elektrisitet som petroleumsprodukter og ikke minst svært fluktuerende og fullstendig uforutsigbare priser.

– Man kan se på energiutfordringer som et kvantitativt problem, at det ikke er nok energi. Men den sosiale dimensjonen er kanskje viktigere. Innbyggerne i Lubhu løste utfordringene på mange forskjellige måter, og forbindelsene mellom familie, venner og naboer kom i spill, sier Vindegg.

Konkret forståelse

En interessant betraktning er nepalesernes syn på energi som et abstrakt gode. Teknisk sett er «urja» ordet for energi på nepali, men da Vindegg forsøkte å presentere prosjektet sitt ved å si at urja var tema, fikk antropologen bare tomme blikk tilbake.

– Nepalesere er ikke vant til å snakke om energi som et abstrakt begrep. Elektrisitet, gass og bensin vet de selvsagt hva er. Jeg ble nødt til å gå indirekte til verks og undersøke bruken av tjenestene som energi muliggjør, sier han.

Energifleksibilitet

Energifleksibilitet er et begrep med ganske forsjellig betydning om man ser det fra Oslo eller Katmandu. I Nepal handler det mest om hvilke muligheter man har for hånden når strømmen blir borte, eller gassprisen når absurde nivåer.

– Man kan se på energiutfordringer som et kvantitativt problem, at det ikke er nok energi. Men den sosiale dimensjonen er kanskje viktigere. Innbyggerne i Lubhu løste utfordringene på mange forskjellige måter, og forbindelsene mellom familie, venner og naboer kom i spill, sier vindegg til UiOs nettsider.

Motsatsen til spesialisering

Strømnettet er i seg selv teknisk og materielt. Men energi er også et sosialt fenomen, og energiutfordringer har sosiale konsekvenser, ifølge Mikkel Vindegg.

Han tror det er vanskeligere å tilpasse seg en krise i strømtilførselen på et sted der man ikke kjenner naboene sine.

– Hvis hverdagen er stabil, er det lettere å bli seg sjøl nok og ta ting for gitt. Vi blir mindre rustet til å takle problemer når de først kommer. På sitt mest banale er det dette energifleksibilitet handler om, sier Vindegg.

Å tenke tanken

Fleksibilitet er dermed på mange måter motsatsen til spesialisering, ifølge antropologen. Spesialisering er ikke en onde i seg sjøl, men for stor grad av dette kan være et problem, mener han.

– Store, urbane befolkninger som er spesialisert på spesifikke områder og er innrettet mot spesialiserte, komfortable livsstiler, vil slite når det oppstår brudd i stabiliteten, sier Vindegg.

– Jeg tror de fleste ville ha tjent på å tenke seg et scenario der man ikke har en like stabil strømtilgang, sier Mikkel Vindegg til UiOs nettsider.

Vindeggs avhandling har tittelen «Power to the People: The energy anthropology of a Nepali town». Vindegg er nå ansatt som forsker ved Cicero.