Er man en «bomsniker» når man kjører til sin nærmeste nabo?

Kronikk av Ronny Fiuren, forretningsutvikler, Forus Næringspark A/S

I Arendalsuka omtalte Astrid Margrethe Hilde lokalprodusenter av energi for «bomsnikere» og henviste til at kundene ikke forstår det store bildet. Dette er Forus Næringspark ikke enig i og derfor stiller vi spørsmålet tilbake; er du «bomsniker» når du kjører bilen fra ditt hus over til naboens?

I samme debatt drar direktør i Reguleringsmyndigheten for energi (RME), Tore Langset; fram sol som lite nyttig i det store bildet. Noe som heller ikke er helt riktig.

Solkraft vil avlaste strømnettet med den kapasiteten den skaper. Med andre ord bidrar sol til lavere strømpriser, øker tilsvarende kapasitet i vannbatteriet og reduserer effekten på kabler. Når det kommer til større eiendommer, ønsker de fleste aktører nå å investere i sol og batteri for lagring, men insentivene for deling av strøm med nabo er ikke gode nok. Det er ofte her RME misforstår. Lokal produksjon i kombinasjon av lokal lagring er løsningen som kan brukes mer fremover. Da trenger ikke nettselskapene den samme kapasiteten når solen ikke skinner. Lokalproduksjon, lokal lagring, smart styring og tilknytning til nett vil helt uten menneskekraft nettopp klare å tilpasse seg et effektnivå som er akseptabelt.

Samarbeid og felles løsninger vil bidra til redusert bruk også av effekt på de mørkeste og kaldeste vinterdagene. At det er billigere å levere kortreist strøm er også helt naturlig. Derfor er det feil å flytte problemet til sluttbruker. Det er godt dokumentert at det vil være mangel på kapasitet over hele landet når vi går bort fra fossile drivstoff og ny krafttung industri skal etableres. Da vil det være andre kunder som faktisk trenger den langreiste strømmen og vil betale den nettleien andre ikke trenger. Er det overkapasitet på nettet er det også positivt, for det vil bety at milliardinvesteringer kan utsettes.

Hilde fra Agder Energi Nett mener man er «bomsniker» når man «låner» nettet for å flytte strøm fra sin eiendom over til naboen. Ja, det er riktig man kunne brukt nettselskapets nett, men først av alt er denne utbyggingen allerede betalt av nettopp kundene ved hjelp av anleggsbidrag. På lik linje som veinettet bygges ut i et boligfelt. I tillegg ønsker ikke kunden å slippe nettleie som er den operative kosten på nettet. Dette er en myte og viktig å presisere. Kunde vil gjerne betale nettleie, men er det rettferdig å betale for bruk av motorveien når de kan dokumentere de kan kun skal kjøre 100 meter i nabolaget?

Dette er årsaken til vi i Forus Næringspark deltar i ENOVA-prosjektet Elnett21 (www.elnett21.no) som ser på mikronettløsninger. Virtuelle mikronett, effektdeling og fleksibilitetsavtaler viser man med enkle grep kan redusere effekttoppene og det totale uttaket av effekt reduseres. Og det er nettopp kunden som gjør disse milliardinvesteringene for å bistå nettselskapet. Kunden kan velge å ikke ha lokalproduksjon, lagring eller smart styring, men kunden vil ta sin del av samfunnsansvaret.

I Forus Næringspark er det over 200 store næringsbygg, industri og to kjøpesenter. Ved hjelp av smart styring i bygg, på tvers av bygg og god kontroll på de største lastene, kan vi være med å bidra å bli mer energinøytrale. Det vil si at vi kan produsere like mye energi som vi forbruker gjennom året. Utfordringen vi også ser er de største byggene, med mest fasader og tak, ofte er de som bruker minst strøm og effekt. Derfor er samarbeid mellom naboer svært viktig når det kommer til energideling og investering.

I tillegg sier Hilde at kunden undergraver energilovens system ved å bygge parallelle nett. Dette kan jeg støtte. Problemet er bare parallelle nettbygginger skjer allerede i dag og vil skje i mye større grad nettopp fordi insentivene er feil og nettleiemodellen ikke støtter desentraliserte produksjons- og lagringsmetoder. Gode insentiver og en god samarbeidsplattform mellom kunder og nettselskap vil sammen løse utfordringen som står foran oss. Jeg håper Hilde vil forstå veldig mange større kunder allerede har forstått det store bildet knyttet til fremtidens nett og hvilke problemer nettselskapene står ovenfor. Og jeg håper nettselskapene også ser på sluttkunden deres om en partner som sammen med nettselskap vil investere i løsninger både bidrar i kundens og nettselskapets utfordringer.