mast
Illustrasjonsfoto: Øyvind Zambrano Lie

Klarering av kraftmarkedet etter markedsprinsipper, der man lar kraften flyte fritt på de eksisterende utenlandsforbindelsene, bør man ikke rokke ved.

Kommentar fra redaktør i Energiteknikk, Øyvind Zambrano Lie.

Høyre i regjering har vært en garantist for dette. Det nye Stortinget gir ikke automatisk den samme garantien. Et sterkt og nasjonalistisk Senterparti ønsker å bremse krafteksporten, Rødt topper det hele med å ville reversere dereguleringen av kraftsektoren og innføre et toprissystem der «vanlig forbruk» skal være billig og «luksusforbruk» skal straffes. Frp jakter stadig på enkle løsninger som «folk flest» forstår, mens SV kan bli presset til venstre av Rødt.

Den nye energiministeren, Marte Mjøs Persen, kommer fra Arbeiderpartiets venstreside. Når hun blir spurt om det er aktuelt å begrense eksporten på kablene til utlandet, svarer hun økseskaft, at det ikke er aktuelt å bygge nye kraftkabler til utlandet nå.

Da Energiteknikk presset henne på spørsmålet, svarte hun at «å strupe eksporten per nå er ikke en aktuell problemstilling akkurat i dag».

Ifølge Hurdalsplattformen skal det utredes «hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri».

Hvis denne utredningen blir til i en opphausset situasjon med strømpriser på over ei krone kilowattimen gjennom vinteren og industri som stenges ned, kan det bli krevende å komme til orde med rasjonelle argumenter om kraftmarkedet som størstedelen av kraftbransjen, enten vi står til høyre eller venstre, er enige om.

De høye prisene fyller kassene til statlig og kommunalt eide kraftselskaper. Problemet er at de fattigste taper, siden de må bruke en større andel av sine inntekter på økte strømregninger enn de rike.

Dette må utjevnes, noe det i skrivende stund ser ut til at alle partiene på Stortinget støtter, enten det er ved økt bostøtte og sosialhjelputbetaling eller ved å senke avgiftene. Tiltakene må på plass raskt for å hindre generell misnøye i befolkningen mot det grønne skiftet.

Så får vi håpe og tro at det stopper der, og at ikke Senterpartiet, venstresiden i Arbeiderpartiet og diverse opposisjonspartier angriper prinsippene om at strømmen på markedet vi er en del av, skal gå til de som er villig til å betale mest.

Vinteren 2018 var venstresiden i Arbeiderpartiet på krigsstien mot EUs tredje energimarkedspakke og Acer i en grad ingen i kraftbransjen på forhånd hadde forestilt seg.

Nå må kraftbransjen være våken, fremholde rasjonelle argumenter, så forståelig som mulig for «folk flest», slik at ikke vårt frie og velregulerte kraftmarked skades.