Verken mulig eller ønskelig for Norge å strupe krafthandelen

Toini Løvseth, direktør for marked og elektrifisering, Energi Norge

I sin kronikk 22. november tar Einar Westre til orde for å redusere kapasiteten for eksport på forbindelsene til Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia når magasinnivået i Norge er lavt og prisnivået i nabolandene høyt. Han hevder også at dette er noe Olje- og energidepartementet faktisk kan gjøre, gjennom å endre konsesjonsvilkårene for utenlandsforbindelsene.

Vi tror at det verken er mulig eller ønskelig for Norge å gjøre dette.

Det er gledelig å se at Westre er enig med oss i at markedet fungerer og at dagens situasjon er eksepsjonell og forårsaket av de ekstreme gassprisene. Og nettopp fordi dette er en unntakssituasjon, mener vi det er viktig å unngå endringer som svekker markedet og Norges rolle i det europeiske kraftsystemet.

For å lykkes med en grønn omstilling av energisystemet, er vi alle avhengige av et tett og godt europeisk samarbeid. Vi må kunne flytte den fornybare kraften fra der den til enhver tid kan produseres, og produseres rimeligst, til der den til enhver tid behøves. Det betyr mer kraftutveksling og mer gjensidig avhengighet.

For at dette energisamarbeidet skal fungere godt, har man etablert et felles regelverk som beskytter alle aktørene i markedet, produsenter som forbrukere, store land som små. Det gagner ikke minst et lite land som Norge som også i energisamarbeidet er avhengig av at våre naboland og viktigste handelspartnere står ved forutsigbare rammer for dette samarbeidet. Det vil ikke tjene oss å gjøre endringer som hindrer et velfungerende kraftmarked og reduserer tilliten andre land har til oss som samarbeidspart.

Dersom Norge skulle redusert kapasiteten for eksport, ville det gitt store samfunnsøkonomiske tap. Inntektene på forbindelsene brukes til å redusere nettleien for kundene. I tillegg kan man altså se for seg at et mulig politisk mottrekk fra våre naboland kunne vært å redusere kapasiteten for import til Norge i timene hvor de har mye vindkraftproduksjon.

Med respekt for felles regelverk har vi mulighet til å påpeke og rette opp slik atferd, slik vi for eksempel gjør i dagens situasjon hvor man spør seg om svenskene urettmessig begrenser kapasiteten på forbindelsene slik at vi får mindre kraft i det norske systemet enn vi burde fått. Uten slik respekt kan man fortsette å sette opp handelsbarrierer helt til man har et segregert europeisk kraftsystem som ikke vil klare å nå nullutslipp.

Det vil derfor ikke gagne Norge å gjøre endringene Westre foreslår, og de er trolig ikke mulig å gjennomføre.