Det norske batteriet lades ut

Kronikk av siviløkonomi Einar Westre. Han har vært direktør i Energi Norge i 16 år, 6 år i tyske MVV Energie AG, 3 år i Statnett, samt rådgiver i Oslo Lysverker, NVE, partner i Norsk Kraftmegling / SKM og finansrådgiver i NRK.

Det hevdes at det ikke er mulig å gjøre noe med den netto krafteksport som er en viktig årsak til de høye strømprisene. Dette er fullt mulig, men da må Statnett få marsjordre fra OED om å starte en prosess med å justere de avtalene som ligger til grunn for dagens kraftutveksling på likestrømskablene. Den nettoeksport vi har nå, er åpenbart i strid med intensjonene som alle parter er kjent med. Ingen i Europa forventer at vi skal tømme våre magasiner og skape en krise i Norge for å løse problemene i kjølvannet av den grønne omstillingen internasjonalt.

Tidspunktet for å tegne brannforsikring er ikke optimalt når huset står i brann. Slik sett burde en gjennomgang av utvekslingsavtalene helst gjøres når situasjonen har roet seg. Men vi har nå en anstrengt situasjon som har pågått siden september, og som etter alt å dømme vil holde seg gjennom vinteren. Netto eksport siste uke var på over 700 GWh. Da er tiden inne for å handle.

Det er en tendens til å tilskrive markedet hovedårsaken til problemene og at vi må gjøre noe med dette. Men det er en feilslutning. Markedet er ikke et mål, men et virkemiddel og gjør våre handlinger transparente. Men et godt fungerende marked trenger adekvat regulering.

I spørretimen på Stortinget forrige onsdag hvor disse spørsmålene kom opp, antydet statsministeren at vi kan ikke bryte avtaler som er inngått med andre land – over tid vil Norge tape på det. Det ble også presisert at det vi opplever nå, er ekstraordinært!

Det eneste ekstraordinære nå er høye priser på kull og gass. De høye CO2 prisene vi ser, er en konsekvens av klimapolitikken. Vind som i Tyskland utgjør 65.000 MW offshore og onshore, er meget uforutsigbar. I noen timer kan det produseres mellom 45.000 MW og 50.000 MW, men som så kan falle til under 2.000 MW. Slik er det også i andre land. Da blir det ikke mye stabilitet. I år hevdes det i tillegg å ha vært generelt lite vind – følgelig også lite kraft i retur.

Jeg mener det er en feilslutning å hevde at å justere de avtalene som er inngått, vil bli straffet. Det er fullt mulig å holde en åpen dialog med ACER og EU-Kommisjonen om dette. De forstår at det er fysiske begrensninger. Det som behøves, er å forhandle frem en klausul i avtalene som sikrer at Norge ikke går tom for vann. Et eksempel på tiltak som kan vurderes, er at det ikke skal være netto eksport kommende uke/måned når magasinnivået nærmer seg minimum ref. NVEs statistikk. Innenfor dette tidsområdet kan det gå høy flyt i begge retninger.

Våre naboland på den andre siden av likestrømskablene har ikke utfordringer med magasiner som kan gå tomme – de får kjøpt kull, olje og gass selv om prisene er høye! (Deres situasjon ville vært sammenlignbar med vår dersom de ikke kunne etterfylle sine lagre gjennom vintersesongen). OED må på sin side sørge for at det kommer inn et vilkår i konsesjonene som tar høyde for dette. Så må Statnett få beskjed om å forhandle frem endringer slik at dette blir mer balansert. Vi har mange relevante argumenter. OED eier Statnett og har sikret seg full regulatorisk kontroll med all utenlandshandel herunder kontroll med NVE – da må de også opptre som regulator. Men å være eier samtidig som de er regulator, er en krevende dobbeltrolle.

Teoretisk sett kunne man løse magasinproblemet med at alle kunder som ikke tåler å være eksponert for høye eller skiftende spotpriser, inngår langsiktige avtaler (eks 3 år). Det bør i så fall først skje når prisene har falt. I prinsippet ville vi da kunne fått et større avtalevolum enn vår samlede magasinkapasitet (87,2 TWh når magasinene er fulle). Det vil øke risikopremien i alle slike avtaler og drive kontraktsprisene opp.  Dette vil også være negativt for forbrukerelastisiteten som er viktig når det virkelig skrur seg til. Vi er derfor avhengige av et visst spotforbruk.

Tomme magasiner er heller ikke i våre nabolands interesse. Hadde det vært en slik klausul i avtalene som må være kjent for markedet da dette vil ha betydning for den løpende fastsettelsen av daglig handelskapasitet, ville prisene falt. Det er frykten for å gå tom gjennom vinteren som gjør at prisene ligger så høyt.

Skal vi i dag få import av betydning, må prisene øke betydelig i Norge – opp mot 3-4 kr/kWh. AS Norge tjener på dette, men strømkundene lider. Vanlige strømkunder, men også industrien har all grunn til å se med uro på det som skjer. De støtteordningene som nå diskuteres, er ingen varig løsning på det underliggende problemet.

Hvorfor bør våre naboland være interessert i en justering av avtalene? For det første forstår de utmerket at Norge ikke kan være en permanent energireserve for Europa. Da rekker ikke vår produksjonsevne særlig langt. Norge har riktignok 50% av Europas magasinkapasitet, men dette forteller ikke hvor stor Norge er, snarere forteller dette hvor lite regulerbar vannkraft Europa har. De er heller ikke tjent med at vi tømmer magasinene våre – da forsvinner den kortsiktige fleksibiliteten alle er tjent med (utveksling av effekt som stabilisator i frekvensreguleringen). Den ensidige flyten ut av Norge som vi har nå, bryter åpenbart med den batteritenkning som ligger til grunn – kraften skal flyte frem og tilbake. Kommer det ikke kraft i retur, lades heller ikke batteriene!

Våre naboland forstår også nødvendigheten av å ha Norge med på laget i den store omstillingen som skal skje med all den havvinden som skal bygges ut. UK skal alene bygge 100 GW. Hvor klok denne satsingen er, kan saktens diskuteres. Dette vil være en enorm kostnadsmessig og systemmessig utfordring. I tillegg vil prisene få kjørt seg.

Når det gjelder Danmark som har hatt enorme fordeler av kabeltilknytningen til Norge og som tjener godt på videresalg av norsk kraft (det gjør også Nederland), vil en evt. fornying av de to eldste kablene fra 1976/77 være et tema. De er egentlig gått ut på dato. (Obs! Både Danmark og Nederland godskrives betydelige millionbeløp i transittgebyr for flyten gjennom deres land. For dem er dette god butikk). Jeg er ikke sikker på om det er i norsk interesse å erstatte de eldste kablene til Danmark selv om dette er nevnt i Nordic Grid Development Plan, men de er uansett et viktig element i alle forhandlinger. Det er derfor ingen grunn til å stå med luen i hånden når disse spørsmålene tas opp.

For øvrig bør Norges utvekslingskapasitet med utlandet være en sentral del av de temaene den forestående energikommisjonen skal dykke ned i. Selv om den grønne omstillingen gir oss industrielle muligheter, har vi gjort oss veldig sårbare for de endringer som nå pågår.

Statnett varslet i sin nye systemdrifts- og markedsutviklingsplan som de publiserte den 9. desember, at forbrukerfleksibilitet må utgjøre en større andel enn i dag. Dette henger bl.a. sammen med satsingen på vindkraft. De går langt i å antyde at vi står overfor varige endringer i vårt kraftsystem. Prisene vil synliggjøre dette.

Vi har verdens beste, reneste og mest fleksible kraftsystem – dette må forvaltes med kløkt.