skip
Forskningsrådet har mottatt en søknad fra NTNU-programmet NuProShip som vil se små kjernekraftmotorer i store skip. Norge har stort behov for utslippsfri cruisetrafikk. Illustrasjonsfoto: Uniper

Et NTNU-prosjekt søker Forskningsrådet om støtte til utvikling av små reaktorer som fossilfrie skipsmotorer. Sammen med Blykalla vil Jan Emblemsvåg marinisere en versjon av Sealer 55.

  • Morten Valestrand

Sammen med et internasjonalt konsortium vil NTNU-professor Jan Emblemsvåg utvikle en kjernekraftreaktor for bruk ombord på store handelsskip. Nå har han levert inn en søknad til Norges Forskningsråd.

– Det blir et unikt internasjonalt prosjekt som kan gi Norge og internasjonal skipsfart en helt ny utslippsfri motorkonstruksjon, sier Jan Emblemsvåg.

Som både kjernekraftforsker og professor ved NTNUs Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk vil han med programmet NuProShip (Nuclear Propulsion of Merchant Ships) sjøsette en liten reaktor med 25–55 MW effekt som ikke vil kreve store subsidier etter at den innledende utviklingsprosessen er ferdig.

– I forhold til dagens kjernekraft blir investeringskostnaden lav fordi reaktorene blir små og fabrikkbygget, sier Jan Emblemsvåg.

Reaktor for maritim strategi

Søknaden gjelder Forskningsrådets Maritim 21-strategi for innovasjon i den maritime næringen. Sammen med en rekke internasjonale eksperter og aktører innen forskning, sjøfart og landbasert industri skal NuProShip analysere tre forskjellige reaktortyper for marin applikasjon.

Blant annet skal NuProShip se på brest-konseptet, som kjøles av flytende bly. Det er samme teknologi som Kungliga Tekniska Högskolan (KTH) og Blykalla har utviklet videre til reaktoren Sealer, som NuProShip nå vil ta til sjøs.

Samarbeid med Stockholm

– Dette blir en mindre versjon av Sealer. Sammen med NTNU skal vi arbeide videre med design og integrasjon av denne reaktortypen i et marint system, sier professor Pär Olsson, sjef for KTHs forskningssenter for kjernekraft.

NuProShip skal også se nærmere på teknologien for saltsmeltereaktorer og gasskonseptet med helium som kjølemiddel. Alle tre design, inklusive Sealer, tilhører Generasjon 4-teknologien og går under begrepet små modulære reaktorer (SMR).

Hvis skipet synker

Det spesielle med denne typen kjernekraftteknikk er at den overhodet ikke har samme risiko som den man vanligvis forbinder med kjernekraft, påpeker Emblemsvåg.

– Her håndteres både sikkerhet, kostnader og avfall på en helt egen og tilfredsstillende måte. Teknikk som dette passer derfor utmerket ombord på store skip, sier Jan Emblemsvåg.

– Og skulle et skip synke med en Generasjon 4-reaktor ombord, så vil reaktoren gå til den ebber ut av nøytronabsorberende elementer. Hvis det skjer det på grunt vann så hentes reaktoren ut av skipet.

I atombombens skygge

Saltsmelteteknologien har for øvrig en særegen historikk. Den kunne ikke brukes til atomvåpen og ble derfor uinteressant for videre utvikling under den kalde krigens dager.

Saltsmeltereaktoren ble først utviklet på 1960-tallet og var rent teknisk meget lovende, ikke minst når det gjaldt sikkerhet. Konstruksjonen gjør det fysisk umulig å smelte ned reaktorkjernen.

emblemsvåg
Jan Emblemsvåg, professor ved NTNUs Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk Foto: NTNU

Lettvannsreaktoren var imidlertid kommet lengre i utviklingen og ble prioritert av den grunn, men selv etter at saltsmelteteknologien hadde modnet så ble den satt til side. Paradoksalt nok fordi den ikke produserte høyradioaktive stoffer.

– Saltsmeltereaktorene havnet helt i skyggen og ble glemt. Selv det amerikanske tekniske universitetet MITs store rapport fra 2003 om kjernekraftens fremtid er helt blank hva gjelder denne teknologien, sier Jan Emblemsvåg.

– Moderne saltsmeltereaktorer er i dag en innovativ SMR-design som kan løse verdens utslippsproblematikk svært kostnadseffektivt.

Elefanten i kraftsystemet

Nå kan det internasjonale gjennombruddet for små kjernekraftreaktorer kanskje også å bryte seg gjennom den norske barrieren av fordommer rundt kjernekraft, håper Jan Emblemsvåg. Det kan hjelpe kraftsystemet og på sikt gjøre sjøfarten helt klimavennlig.

– Kjernekraft er elefanten i det nordiske kraftsystemet som norsk energipolitikk verken vil snakke om eller lære mer om, sier Jan Emblemsvåg.

– Internasjonalt skjer det veldig mye rundt den nye sikre teknologien med små reaktorer, og her må Norge begynne å våkne opp sammen med Sverige. Små reaktorer på store skip har et enormt potensial på verdensmarkedet med tusenvis av skip som kan egne seg.