Ny tid for energisamarbeid

Kommentar fra redaktør i Energiteknikk, Øyvind Zambrano Lie.

Russlands barbariske angrep på Ukraina har ført til at gamle sannheter kastes om på, og vi ser Europa – og verden – i et nytt og klarere lys.

Situasjonen viser at det er risikabelt å stå alene når man er nabo til et ekspansivt, aggressivt nasjonalistisk diktatur som vil gjenreise svunnen storhet.

Den russiske invasjonen av Ukraina og forsøket på å legge under seg et land og en befolkning som nå kjemper tappert for sin selvstendighet, er også et angrep på demokratiet og de verdier som i stadig større grad er blitt utfordret av nasjonalistiske krefter.

Forsterket fornybarsatsing

Det meningsløse angrepet på Ukraina har utløst et samhold i Europa som historien ikke har sett maken til, og som Putin neppe kan ha forestilt seg. Vi er vitne til et tidsskille når det gjelder europeisk samarbeid, ikke bare militært og sikkerhetspolitisk, men på mange områder, i regi av EU og NATO. Det gjelder også i høy grad energi.

Europas, og spesielt Tysklands avhengighet av russisk gass, er en av årsakene til at Putin har fått ture fram i årevis uten at det demokratiske vesten har turt å sette foten ned.

I skrivende stund har ikke Russland kuttet gassforsyningen, men EU-kommisjonen har varslet en storstilt forsterkning av sin allerede betydelige fornybar-satsing.

Villedende argumenter

Den nye situasjonen i Europa bør endre vår energipolitikk. Senterpartiet, SV, Rødt og venstresiden i Ap – følelsesmessig forankret i sin dype EU-skepsis – har i flere år kommet med både misforståtte og villedende angrep på et europeisk samarbeid på energiområdet som omfatter Acer og utveksling av kraft over landegrensene.

Vi står overfor enorme utfordringer for å redde verden fra en miljøkatastrofe som følge av den globale oppvarmingen. Midt oppe i krigen i Ukraina, kommer FNs klimapanel med nok en alarmerende rapport som forsterker behovet for rask handling, nasjonalt som internasjonalt, der ikke minst fornybar energi vil spille en nøkkelrolle.

Av med nisselua

Den privilegerte energinasjonen Norge skal ikke møte disse utfordringene ved å trekke nisselua ned over hodet og være seg selv nok. Vi må nå stå sammen med det demokratiske Europa og la oss integrere i et felles strømmarked. Acer er et redskap for å sikre at dette gjøres på en fornuftig og rasjonell måte. Norge vil fremdeles bestemme hvilke kabler som skal bygges.

For å få det demokratiske Europa ut av Putins grep, må Norge bidra med en massiv satsing på havvindutbygging i norske områder, og vi må koble oss sammen med de andre nordsjølandene. Da må den grunnløse frykten for hybridkabler legges til side, noe også opposisjonen på Stortinget tok opp i spørretimen onsdag. Ved å dimensjonere kablene på riktig måte, kan man samtidig sikre at nok kraft flyter til Norge, slik at prisene her ikke går i været. Om prisene forblir høye, må strømstøtteordningen videreføres i lang tid.

Sammen med EU

Samtidig må vi legge til rette for fornybarutbygging også på land for å sikre kraftoverskuddet. Med dagens høye kraftpriser og utsikter for å få godt betalt for kraften også på lang sikt – og som et viktig bidrag til det grønne skiftet – bør vi kunne komme i gang med en omfattende opprustning og utbygging av vårt kraftsystem.

Nå må vi få fart på fornybar-satsingen, også her i landet, sammen med EU!