Senterpartiet godtar hybridkabler

Onsdag lanserte regjeringen en ambisjonen om at Norge innen 2040 tildeler områder for 30.000 MW havvindproduksjon.

– Ambisjonen er altså nesten en dobling av dagens kraftkapasitet. Vi går fra dagens to havvindmøller til om lag 1500 havvindmøller mot 2040, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse i Oslo.

Han understreket at antallet møller avhenger av hvordan teknologien, og dermed størrelsen på turbinene, utvikler seg. Samlet skal turbinene produsere om lag 120 TWh.

Trinnvis tildeling

Regjeringen legger opp til en trinnvis tildeling.

– Vi kommer til å gjøre dette trinnvis i flere tildelingsrunder, som gjør det mulig for norsk industri å bygge opp kompetanse og kapasitet, sa Støre.

Målet er å åpne et samlet areal på om lag 5-6 ganger Sørlige Nordsjø II, eller ca. 1 prosent av norske havområder.

Det norske kraftnettet vil ikke kunne håndtere 30.000 havvindproduksjon, og regjeringen forutsetter at «betydelige deler» av den produserte kraften vil gå til andre land.

Åpner for radialer

Regjeringen åpner for bruk av radialer både til Norge og til utlandet, og for hybridkabler, altså vindparker med forbindelser til flere land. Hvilken løsning som velges, skal vurderes for hver utlysning, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) vil utrede konsekvensene av alternativene.

Regjeringen har ennå ikke avgjort om den andre halvdelen av Sørlige Nordsjø-utbyggingen vil bygges ut med radial eller hybridforbindelse. Den førte delen skal som kjent bygges ut med radial.

Forutsetter lavere priser

På spørsmål om hva som skulle til for at Senterpartiet godter hybridkabler, svarte Senterpartileder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum dette:

– Vi har et rammeverk som er veldig tydelig. At vi skal sørge for at vi gjennom det rammeverket får mer kraft til Norge, sørge for at vi får større kraftoverskudd til Norge, som gjør at vi da får trygghet rundt at vi får rimeligere strømpris i Norge enn i resten av Europa, større forsyningssikkerhet og at man kan bygge mer norsk industri, sa Vedum.

– Når vi får inn så mye kraft, vil det være dempende på strømprisen for vanlige norske husholdninger, sa Vedum.

Ny runde i 2025

Regjeringen tar sikte på å gjennomføre neste runde med tildeling av konsesjoner for havvind i nye områder i 2025.

– Tildelingen i 2025 skal være omfattende. Den skal legge til rette for skalering av teknologi, sørge for teknologiutvikling og industriutvikling. Vi vurderer også grep nå for å sikre raskere konsesjonsbehandling, for eksempel ved å gjennomføre en samlet behandling av konsesjon og detaljplan, sa energiminister Terje Aasland (Ap).

Kutter konsesjonstiden

I revidert nasjonalbudsjett vil regjeringen foreslå en tilleggsbevilgning på 70 millioner kroner som skal brukes til forundersøkelser på sørlige Norsjø 2 og Utsira nord, og at det skal gjennomføres allerede i sommer.

– Vi kutter ned ett år av konsesjonsbehandlingstiden for havvind nettopp med det grepet, sa Aasland.

– Jeg har god tro på at vi kan tildele og konkretisere Sørlige Nordsjø og Utsira nord i løpet av veldig kort tid, da snakker vi om kanskje neste år, sa Aasland.

– Veldig stor ambisjon

Mellom hver tildelingsrunde vil regjeringen evaluere effektene på kraftsystemet, natur og miljø og konsekvenser for fiskeri og andre havnæringer og ringvirkningene for leverandørindustrien.

Støre ville ikke være med på at det er unødvendig lang tid fram til neste tildelingsrunde i 2025.

– Ambisjonen om en stor ny tildeling i 2025, er en veldig stor ambisjon. Det kommer ikke til å bli mye ledig tid fram til det som ikke blir brukt effektivt, sa Støre.

Kraft på 2020-tallet

Regjeringen har ingen plan for hvor mye havvind som skal på plass i for eksempel 2030 og 2035, og ingen av de fire statsrådene kunne si hvor mye av kapasiteten som vil være i drift i 2040.

– Vi har ikke delt inn kapasiteten i jevne utdelinger fram til 2040. Dette kommer til å være en utvikling basert på industriens egenutvikling. Vi er jo veldig opptatt av at dette skal bidra til å utvikle den industrielle kapasiteten. Men vi skal se kraft fra denne satsingen komme inn på 2020-tallet, sa Støre.

– Vil det si at en god del av dette svære volumet kommer til å bli bygget faktisk ut før 2040, ble Støre spurt.

– Helt klart, svarte statsministeren.

– Jeg tror mye er gjort i tiden fram mot 2030, sånn at vi kan fase inn betydelige mengder havvind som en begunstigelse og til industriutvikling i Norge, sa Aasland.

Skal bli lønnsomt

På spørsmål om hvor mye det vil koste og hvem som skal ta regningen, svarte energiministeren dette:

– Satsingen vil bringe kostnadene ned. Næringen selv sier at hvis de får tildelt tilstrekkelig areal for oppskalering, teknologiutvikling og industrialisering, vil kostandene gå ned, og en trenger ikke subsidiene eller støtteordningene som en gjør i tidlig fase. Så dette vil utvikles som lønnsomt gode havvindprosjekter i fortsettelsen, sa Aasland.

Varsler grunnrenteskatt

Regjeringen varslet samtidig at den vil utrede hvordan en fremtidig grunnrenteskatt på havvind kan innrettes.

Verken Vedum eller Støre kunne si hvilket nivå de tror grunnrenteskatten vil havne på.

– Først å vi få fastslått lønnsomheten, som er grunnlaget for at det kan være en grunnrente, sa Støre.

Ønsker bred enighet

Støre sa at SV er en naturlig samarbeidspartner for å få forslaget gjennom i Stortinget, men at det vil være enda bedre for forutsigbarheten å få et enda bredere forlik der flere partier er med.

Økt havvindproduksjon skal også kunne bidra til å dekke kraftbehov i petroleumsvirksomheten. Regjeringen vil derfor vurdere hvordan petroleumsnæringen best kan bidra, slik at satsingen på havvind også legger til rette for elektrifisere sokkelen.

Regjeringens havvind-forslag ble tatt vel imot av en rekke bransjeorganisasjoner og miljøorganisasjoner.