Celsa Armeringsstål AS i Mo i Rana. Foto: MIP

Statkraft og Celsa Armeringsstål skal etablere en verdikjede for grønt hydrogen til industriell bruk i Mo i Rana. Målet er å produsere verdens mest klimavennlige armeringsstål. 

Tildelingen av 121,4 millioner kroner fra Enova til en ny valseovn som er tilpasset bruk av hydrogen er et viktig skritt i retning av å nå denne målsettingen.

Statkraft og Celsa har arbeidet med dette prosjektet i flere år sammen med Mo Industripark. Tildelingen fra Enova er en viktig brikke på vei mot en utslippsfri stålindustri basert på en omstilling til bruk av grønt hydrogen, meddeler selskapene i en pressemelding.

Grønn mulighet

Bjørn Holsen, SVP for New Business i Statkraft, uttaler i pressemeldingen at det er flott at Enova har gitt støtte til finansiering av ny ovn til stålproduksjonen hos Celsa.

– Det gir mulighet for en grønnere industri med en betydelig utslippsreduksjon. Det betyr samtidig at Statkraft kan gå videre og se på hvordan vi kan få etablert en produksjonsenhet som kan levere hydrogen til Celsa og etter hvert til andre forbrukere i Mo i Rana. Vi ser fram til videre samarbeid med Celsa, sier han.

Verdens første

Susanne M. Nævermo- Sand, Head of Sustainability & Strategy i CELSA Nordic og prosjektleder for CELSAs hydrogenetablering, uttaler at de har samarbeidet med Statkraft i fire år om dette.

– Ovnene som kan levere kraften som trengs for vår drift på 100 prosent hydrogen, finnes ikke i verden i dag. Vi vil derfor bli ledende innenfor teknologi for grønn omstilling når dette står klart. Prosessen krever ekstrem innovasjonskraft fra flere av våre samarbeidspartnere, sier hun.

Fra 2024

Fra slutten av 2024 mener Celsa de vil være i stand til å tilby en begrenset mengde armeringsstål til sine kunder innfor bygg og anleggsbransjen i Norden som ønsker å ta ledelsen i det grønne skiftet. Et armeringsstål produsert på 100 prosent vannkraft i smelteprosessen og hydrogen i valseprosessen. Celsas mål er å ha klart et kvantum på over 50.000 tonn i 2024 og deretter øke mengden år for år.

Celsa Group, CELSAs spanske eiere i Barcelona er begeistret for den nye satsingen:

– Celsa har allerede lavt klimaavtrykk på vår produksjon av stål. Dette skyldes fokuset vi har på resirkulering og gjenbruk. Med 100 prosent resirkulert stålskrap som innsatsfaktor, klarer vi å produsere stål med en seksdel av utslippene sammenliknet med ordinær fremstilling. Med hydrogen som primære energikilde i valseverket i Mo i Rana, kan vi fjerne de siste av våre egne utslipp. Det tilsvarer 60 prosent av total CO2 pr år. Dette vil være et solid skritt fremover i det grønne skiftet, sier Juan Carlos, Chief Officer Sustainability and Strategy i Celsa Group.

– Celsas stål- og valseverk på Mo tar nå lederskap for hele konsernet og for industrien i Europa. Vi er stolt over å se hva de får til på Mo og er ivrig etter å se hvordan vi kan få dette innført på ved andre produksjonsstedene våre, sier han.

Sirkulære verdikjeder

Susanne Nævermo-Sand  peker på at stålindustrien fører med seg store utslipp.

– Det ønsker vi å gjøre noe med. I tillegg til det tydelige fokuset vi har på sirkulære verdikjeder, kommer hydrogen i valseprosessen til å føre oss helt i front innenfor den grønne omstillingen av industrien. Bruk av hydrogen som primær energikilde for å produsere armeringsstål til våre kunder i Norden, medfører at vi også er med på å redusere utslippene i bygg- og anleggsbransjen. Vi skal lede an i denne utviklingen og ønsker at resten av industrien skal adoptere løsningen vår, sier Nævermo-Sand.

Ledende rolle

Holsten i Statkraft sier de vil utvikle og skalere nye grønne energiteknologier, som vil spille en avgjørende rolle i framtidens nullutslippssamfunn.

– Vår ambisjon er å ta en ledende rolle innen grønt hydrogen. Samarbeidet med Celsa og etablering av knutepunkter for produksjon av grønt hydrogen passer godt inn i denne satsingen. Statkraft vil nå gå videre med de kommersielle forutsetningene for et produksjonsanlegg for elektrolyse i Mo i Rana. Vårt mål er å kunne ta en beslutning om å bygge et produksjonsanlegg for grønt hydrogen tidlig i 2023. I så fall kan anlegget stå klart i 2024, sier Bjørn Holsen.