bellona
Hallstein Havåg, daglig leder i miljøstiftelsen Bellona. Foto: Bellona

Hammerfest-nedstengningen ga liten nedgang i Norges klimautslipp, men reelt sett har utslippene økt. – Jeg er dritt lei av at ingen regjering eller storting tar klimakrisa på alvor, sier Bellona-lederen.

  • Øyvind Zambrano Lie

Oppdatert med kommentar fra klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Foreløpige tall viser at utslippene av klimagasser i Norge var på 49,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2021, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en melding. Det tilsvarer en nedgang på 0,3 prosent fra året før.

En av hovedgrunnene til nedgangen i klimagassutslippene i 2021 er at prosesseringsanlegget Hammerfest LNG ble steng etter brannen i 2020, slik Energiteknikk nylig omtalte. Det har bidratt til en nedgang i utslippene fra olje- og gassutvinning på 7,9 prosent fra 2020 til 2021, ifølge SSB.

Reell økning

Daglig leder Hallstein Havåg i miljøstiftelsen Bellona peker imidlertid på at klimagassutslippene øker, reelt sett. Uten nedstengningen av Hammerfest LNG, som nå er i full gang igjen, ville nemlig norske utslipp økt med nærmere én million tonn CO2 i 2021.

– Jeg er dritt lei av at ingen regjering eller storting tar klimakrisa på alvor. Tallene fra SSB viser at klimagassutslippene reelt sett har økt det siste året, sier daglig leder i miljøstiftelsen Bellona, Hallstein Havåg i en kommentar.

– Reduksjonen i utslipp i 2020 var et blaff, knyttet til pandemi og nedstengning. Nå ser vi at utslippene tar seg raskt opp igjen, og med dette tempoet er det vanskelig å konkludere med annet enn at norsk klimapolitikk er sjokkerende ineffektiv, sier Havåg.

Foreløpige tall

SSB skriver i sin melding at en nedgang i klimagassutslippene på 0,3 prosent er å betegne som en flat utvikling..

Den svake nedgangen i klimagassutslippene i 2021 skjer etter en mer markert reduksjon i 2020 på 3,5 prosent, skriver SSB. Den kunne i stor grad tilskrives koronapandemien.

Det er viktig å understreke at tallene som omtales her er foreløpige, understreker SSB. Det er vanlig at den totale endringen fra året før justeres med +/- 0,5 prosentpoeng når de endelige tallene er klare. Endelige tall for klimagassutslipp publiseres i november.

Skal kutte 50 prosent

Sammenlignet med 1990 viser de foreløpige tallene for 2021 en nedgang på 4,5 prosent. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 50 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

Flere sektorer økte utslipp i fjor. Etter nedgangen i 2020 har det blant annet vært en økning i veitrafikk, industri og energiforsyning i 2021. – Dette er en følge av økt aktivitet i samfunnet igjen, sier seniorrådgiver i SSB Trude Melby Bothner i meldingen.

Klimagassutslippene fra veitrafikk økte med 3,8 prosent fra 2020 til 2021. Dette skyldes ifølge SSB både høyere salg av autodiesel og at det var en lavere mengde biodiesel innblandet i drivstoffet.

Utslippene fra industri og bergverk gikk opp 3 prosent. Det var økning i produksjonen innenfor oljeraffinering, aluminiumsindustri, ferrolegeringer og treforedling. Utslippene fra energiforsyning, som inkluderer gasskraft, fjernvarme og avfallsforbrenning, gikk opp 4,6 prosent.

På grunn av flere melkekyr og ammekyr i 2021 gikk utslippene fra jordbruk opp 1,7 prosent. Det er blant annet et resultat av en opptrapping i produksjonen som følge av økt etterspørsel etter melk og kjøtt i koronapandemien.

– Trengs kraftfulle grep

Havåg mener at det haster mer enn noensinne å komme i gang med politikk som virker.

– Regjeringen er nødt til å innse at det som gjøres ikke er nok. Norge må kutte nærmere 7 prosent, omtrent 3,5 millioner tonn CO2, årlig for å nå 2030-målet. Det er mulig, men det trengs kraftfulle grep, sier Havåg.

–Tempoet i elektrifiseringen av transport og annet fossilt forbruk må opp, og satsingen på karbonfangst og –lagring må utvides., sier Havåg.

Innrømmer at det er for dårlig

– Dette er alt for dårlig, og viser at Norge ikke klarte å få utslippene videre ned etter pandemien, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en melding.

– Regjeringen har ambisjoner om langt raskere utslippskutt enn dette. Derfor har vi økt CO2-avgiften, styrket Enova, sikret CO2-fangst fra avfallsforbrenningen i Oslo, landet et grønt jordbruksoppgjør og satt i gang arbeidet for et grønt industriløft som skal ta utslippene raskere ned fremover, sier Eide.

– For å få til raske nok og store utslippsreduksjoner trenger vi en styringsmodell som sikrer at klimamålet og klimapolitikken er rammen for budsjettprosessene og tett integrert i alle deler av norsk økonomi. Absolutt alle sektorer må bidra, og vi trenger konkrete planer for dype kutt i utslipp i alle deler av samfunnet. Dette har høy prioritet i regjeringen, sier han videre.

Regjeringen har ifølge Eide satt et «ambisiøst» klimaomstillingsmål for 2030, på 55 prosent i hele den norske økonomien.

– Vi vil føre en klimapolitikk med sterk virkemiddelbruk for å oppnå større utslippsreduksjoner framover, sier Eide.