stortinget
Foto: Peter Mydske//Stortinget

Enighet i tilleggsmeldingen om prioritering av hvilken type forbruk som får knytte seg til nettet, økt produksjon av solkraft, og mer energieffektivisering. Men hybridkabel-spørsmålet er fremdeles like uavklart.

  • Øyvind Zambrano Lie

Torsdag la energi- og miljøkomiteen på Stortinget frem sin innstilling etter å ha behandlet regjeringens tilleggsmelding om energi.

Komitébehandlingen har samlet flertall rundt hele 59 forslag til vedtak, opplyser saksordfører Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding. Det dreier seg om kraft- og nettutbygging, batteriproduksjon, hydrogen, energisparing, småkraftverk, solenergi, biogass og vindkraftutbygging.

Statlig strømselskap

SV har blant annet blitt enig med regjeringspartiene om å utrede et statlig strømselskap som skal samordne folks strømkjøp, og utrede et toprissystem på strøm.

– Vi vil sikre at folk får strøm for en rimelig penge fremover. Det kan vi gjøre gjennom å opprette et statlig organ som kjøper inn store mengder kraft og selger det videre til selskaper og husholdninger. Det er viktig å gjøre noe med de skyhøye strømprisene, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) til E24.

Nytt havvind-areal

Ellers er det enighet om å pålegge regjeringen å gjennomgå reguleringer som kan bremse solenergi i husholdninger og næringsliv. Videre må regjeringen vurdere aktuelle virkemidler for å bidra til å realisere potensialet for energieffektivisering i eksisterende bygg.

Det skal dessuten være jevnlige utdelinger av nye arealer til havvind, og miljøundersøkelsene skal startes straks.

I en melding fremholder Høyres energipolitiske talsperson Nikolai Astrup at regjeringspartiene har flyttet seg langt fra det som var utgangspunktet i deres opprinnelige forslag.

– Høyre har blant annet fått gjennomslag for en jevn tildeling av areal til mer havvind, og det skal skje allerede fra 2025. Vi har også fått gjennomslag for at regjeringen skal vurdere differansekontrakter. Det er også flertall for at regjeringen må utlyse og tildele areal på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II i løpet av 2023, sier Astrup.

Hybrid-usikkerhet

Det har imidlertid ikke kommet noen avklaring i striden om hybridkabler, som potensielle utbyggere er en forutsetning for å få lønnsom utbygging.

– Det er en stor svakhet at vi ikke har fått noe mer klarhet i striden om hybridkabler. Regjeringen vil ikke forplikte seg til noe, og næringen er like forvirret over rammevilkårene i dag som de var tidligere, sier Astrup.

Astrup mener problemet er at regjeringen har en for vag formulering. Slik formuleringen er nå, er den åpen for tolkningsmuligheter fra Støre på en side og Vedum på en annen. Høyre gikk inn for å utvikle havvind på norsk sokkel med hybridkabler som «innrettes slik at de bidrar til netto økt kraftflyt til Norge og lavere priser til norske forbrukere, industri og næringsliv over tid».

– Vi håpet lenge på å få til et flertall for dette. Det klarte vi ikke, sier Astrup.

Nett-prioritering

Høyre fikk også gjennomslag for at regjeringen må utrede et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging knyttet til store industrietableringer, og at denne utredningen må komme allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023.

– Slik situasjonen er i dag, er det førstemann til mølla når det gjelder å søke til NVE for nettilgang. Vi ønsker at de prosjektene som kan skape jobber og verdier i Norge, blir prioritert, sier Astrup.

Bitcoin eller arbeidsplasser

Også SV er fornøyd med at Stortinget ber regjeringen vurdere om NVE gjennom forskrifter skal prioritere hva norsk kraft skal brukes til.

– I dag er det førstemann til mølla som gjelder. Alle partiene er med på dette. Fremover må vi i mye større grad prioritere hva vi skal bruke vår fornybare kraft på. Satt på spissen, om vi skal bruke det på bitcoin og nesten ingen arbeidsplasser, eller på batteriproduksjon med kutt i klimautslipp og mange arbeidsplasser, sier Haltbrekken til E24.