vestre korridor
Bildet er tatt tidligere, fra byggingen av Vestre korridor. Foto: Statnett

Lang saksbehandlingstid hos myndighetene og utfordringer i leverandørkjeden driver opp både tidsbruk og kostnader.

  • Øyvind Zambrano Lie

Statnett har nå offentliggjort sin oppdaterte investeringsplan for 2022, med status for planlagte, pågående og fullførte nettprosjekter.

Fram mot 2030 planlegger Statnett å investere 60-100 milliarder kroner i nettanlegg, slik de også kommuniserte i nettutviklingsplanen i fjor.

Avvik

Dagens prosjektportefølje er ifølge Statnett større enn noen gang tidligere. Andelen prosjekter under planlegging og utvikling, er spesielt stor, og Statnett forventer derfor at 75 prosent av dagens portefølje vil være under realisering i løpet av 1-3 år.

Det er størst aktivitet i Nord-Norge, Bergensområdet og Haugalandet, samt Oslo, Akershus og Østfold. Dette er også de områdene hvor Statnett ser flest avvik når det gjelder kostnad og tid sammenlignet med Nettutviklingsplanen 2021. Avvikene oppstår ifølge selskapet som følge av lang saksbehandlingstid hos myndighetene og utfordringer i leverandørkjeden på grunn av krigen i Ukraina og ettervirkninger av pandemien.

Dette driver ifølge Statnett opp både tidsbruk og kostnader. Ved siden av dette er også saksbehandlingstid en utfordring for fremdriften.

– I tillegg til en negativ utvikling over tid for saksbehandlingstiden hos myndighetene, har vi det siste året hatt en kø av saker som venter på saksbehandler hos NVE. Enkelte saker har ligget nærmere ti måneder i kø. Vi forventer nå at det vil bli tatt grep fra NVE, særlig sett i sammenheng med anbefalinger fra Strømnettutvalget, som vil løse denne situasjonen både på kort og lang sikt, sier konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett i en melding.

Krevende

I 2021 investerte Statnett ca. 4,4 milliarder i ny kapasitet og reinvesteringer. Kommende fem år forventer selskapet en rask vekst i investeringsnivået.

«Veksten kommer i stor grad av økt antall stasjonsprosjekter under gjennomføring, samt planlegging av større ledningsforsterkninger. Sterk vekst i kraftetterspørsel, samt utbygging av havvind vil trolig øke behovet for nettforsterkninger til lands mot slutten av tiåret og utover 2030-tallet», skriver selskapet.

Kostnader til utbygging av havnettet inngår ikke i de omtalte investeringsbeløpene.

Løvås påpeker at det har vært et krevende år for norsk kraftforsyning.

– Høye kraftpriser og stram kraftsituasjon i sør, store prisforskjeller og begrenset nettkapasitet til nye tilknytninger synliggjør et behov for økt tempo i nettutviklingen og utbygging av mer kraftproduksjon, sier konserndirektøren.

Slår sammen planer

Statnett har tidligere publisert en Nettutviklingsplan og en System- og markedsutviklingsplan, sist i 2021. Nå varsler selskapet at det vil samler mye av innholdet i disse planene i et felles plandokument som vi har gitt navnet Systemutviklingsplan. Målet er en mer helhetlig fremstilling av Statnetts planer for utviklingen av kraftsystemet. Områdeplanene er en sentral del av dette.

Systemutviklingsplanen er planlagt publisert 1. november 2023. Den offentlige prosessen starter med Nasjonalt kraftsystemmøte 8. desember i år.