Statnett avviser alarmen fra nord
Fem regionale nettselskaper advarer mot full stopp for Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms hvis ikke Statnett bygger 420 kV-linje vestover. – Ikke et riktig bilde, svarer Statnett.
Øyvind Zambrano Lie
De fem regionale nettselskapene Elmea, Trollfjord Nett, Vestall, Andøy Energi Nett og Hålogaland Kraft Nett har sendt ut en pressemelding der de «slår en felles alarm om strømnettet».
Selskapene «advarer om full stopp for Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms».
«Statnett står fast på å ikke bygge ny 420-linje vestover. Det betyr bråbrems for næringsutviklingen og svekket forsyningssikkerhet til Nord-Norges mest folkerike region», heter det i meldingen.
Eneste uten 420 kV
Begrunnelsen for advarselen er at Statnett de siste årene har «utsatt planene» om å bygge en ny transmisjonsnettslinje fra Ofoten og vestover».
«Statens nettselskap mener i tillegg at det her skal være tilstrekkelig med 132 kV-linjer, som har langt svakere kapasitet enn de bygger ellers i landet hvor selskapet nylig etablerte en nasjonal standard til transmisjonsnettet på 420 kV-nivå. Regionen vil i så fall bli den eneste delen av Norge der transmisjonsnettet fremover ikke blir bygd med 420kV-kapasitet», påpeker selskapene.
«Dramatisk»
Konsekvensen vil være «dramatisk» for Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms, advarer nettselskapene.
«Manglende kapasitet i transmisjonsnettet gjør at det vil bli full stopp i all næringsutvikling i hele regionen», påstås det.
Allerede skal de regionale nettselskapene ha fått begrensninger fra Statnett med beskjed om å si nei til en rekke nye tilknytninger med behov for over 1 MW.
«Det rammer ikke bare såkalt ‘kraftkrevende industri’, men også tradisjonelle næringer som fiskeforedling, oppdrett, fôrproduksjon og de fleste andre næringer. Regionen vil heller ikke være i stand til å ta del i det grønne skiftet med større etableringer som vi ser i Ofoten, på Helgeland og i Finnmark», skriver selskapene.
Advarer om rasjonering
Dette får imidlertid også betydning for folk flest.
«Hvis én av dagens 132-linjer i transmisjonsnettet ut til Lofoten, Vesterålen eller Sør-Troms faller ut med skader eller feil, vil ikke Statnett være i stand til å forsyne alle kunder i ugunstige tidsrom. Storm, kulde eller andre skader kan i verste fall føre til strømrasjonering midt på vinteren».
Derfor oppfordrer nettselskapene nå regionens næringsliv og politikere til å si enda klarere fra til Statnett om behovet for 420 kV-linje fra Ofoten og vestover.
«Akkurat nå betaler nettkunder i Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms sin andel av alle utbygginger Statnett gjør. Uten å få den samme kapasiteten som resten av Norge», hevdes det i meldingen.
«Ikke riktig bilde»
Statnett avviser kritikken.
– Det at næringsutvikling i området hindres på grunn av at en 420 kV linje vestover ikke bygges, gir ikke et riktig bilde, sier Statnetts direktør for regionale planer i Øst-, Midt- og Nord-Norge, Anne Sofie Ravndal Risnes, til Energiteknikk.
– Den største begrensningen, også for Lofoten/Vesterålen, er nettkapasiteten inn til området nord for Ofoten. Når nytt forbruk i området som allerede har fått reservert kapasitet knytter seg til nettet, vil kapasiteten inn til området bli begrensende. Dette påvirker dessverre også Lofoten/Vesterålen. Vi planlegger økt kapasitet inn til Ofoten, men på grunn av lange ledetider vil dette ta tid å få på plass, sier Risnes.
Statnett har vurdert ulike løsninger for å øke nettkapasiteten vestover, og en 420 kV ledning har da også vært vurdert.
– Vi har imidlertid ikke sett at kapasitetsbehovet tilsier en 420 kV-ledning, og har derfor planlagt videre nettutvikling i området på 132 kV, sier Risnes.
Flere tiltak
Hun viser til at Statnett gjennomfører og har planlagt flere nettforsterkningstiltak for å øke kapasiteten i Sørnettet, og også for å øke kapasiteten over det begrensende Vestsnittet:
De bygger nå ny 132 kV ledning med økt kapasitet mellom Kvandal og Kanstadbotn som erstatning for gammel ledning, som er planlagt ferdig i 2024. I tillegg vil Statnett øke kapasiteten over Vestsnittet gjennom å temperaturoppgradere ledningene Skjomen-Ballangen-Kanstadbotn og Kvandal-Kvitnes-Kilbotn.
I løpet av 2023-24 planlegger Statnett å igangsette arbeid med en ny 132 kV ledning Kvandal-Kilbotn (-Kanstadbotn) for å øke kapasiteten ytterligere.
– Tilstrekkelig kapasitetsøkning
– Våre vurderinger tilsier at dette vil god og tilstrekkelig kapasitetsøkning vestover. Vi har ikke sett behovet for å bygge en 420 kV-ledning, sier Risnes.
Hun påpeker at ny kraftproduksjon i området vil være gunstig og legge til rette for økt forbruk.
– Statnett vil også se nærmere på muligheter for å utnytte fleksibilitet i forbruk og med dette utnytte eksisterende nett enda bedre ved midlertidige løsninger i systemdriften, noe som kan gi mulighet for tilknytning av forbruk tidligere, sier Risnes.
Ledige stillinger
Les mer:
Det var brudd på naturmangfoldloven å la Statnett vente med å søke dispensasjon fra dverggås-forskriften til etter at konsesjonen var gitt og alternative løsninger valgt bort, hevder Birdlife Norge.
RME varsler vedtak om at Alcoa ikke overholdt sine plikter da hydrogenselskapet Gen2 brukte tre år på å komme inn i nettkøen på Lista.
Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim vil se nærmere på om risiko må sterkere inn i funksjonskrav for å knyttet seg til nettet.
Energiklagenemnda omgjør RMEs vedtak og slår fast at nettselskapene kan pålegge sine kunder krav om støykvoter.
RMEs forslag om kompensasjon for anlegg med lange byggetider bygger på en teoretisk feilslutning og avsporing fra Oslo Economics, hevder Tensio.
Forvaltningsminister Karianne Tung ber statsforvalterne gi raskere avklaringer til kraftbransjen framover og prioritere kritisk infrastruktur.
Store ståltanker fra den kalde krigens dager fylt med overskuddsvarme kan bidra til viktig beredskap i Kristiansand ved strømbrudd, tror Å Energi-sjef Steffen Syvertsen.
De fleste nettselskapene tilpasser seg at energileddet ikke kan utgjøre mer enn halvparten av inntektene, ifølge RME.
