Taper 5,6 GWh i Uste- og Hallingdalsvassdraget
OED pålegger minstevannføring, men tillater tidligere overføring av vann for å hindre flomtap.
Øyvind Zambrano Lie
Det ble i statsråd i fredag fastsatt reviderte konsesjonsvilkår for reguleringen av Uste- og Hallingdalsvassdraget i Hol, Ål, Gol og Nesbyen kommuner.
Hovedmålet med endringene er å bedre miljøtilstanden i det regulerte vanndraget, skriver Olje- og energidepartementet (OED) i en melding.
Taper 5,6 GWh
Miljøtilstanden blir bedret ved pålegg om minstevannføring, samtidig som de opprinnelige konsesjonsvilkårene blir oppgradert til det departementet kaller dagens standard.
De vedtatte endringene vil gi et samlet årlig krafttap på om lag 5,6 GWh/år, skriver departementet.
Reguleringene i Uste- og Hallingdalsvassdraget blir utnyttet i Usta og Nes kraftverk, og er svært verdifulle for kraftsystemet da de bidrar med om lag 2,2 terrawattimar i årlig kraftproduksjon.
Redusert flomtap
Det er store fiske- og friluftinteresser i området, og både kommuner og brukerinteresser har fremmet krav om minstevannføring og sommervannstand i magasinene. Vassdraget er også prioritert for miljøutbedringer i vannforvaltningsplanen.
– Fra Ustevatn øker vi nå kravet om minstevannføring av hensyn til fisk, landskap og friluftsliv. Samtidig gir vi bevilling til noen tidligere overføring fra Ustevatn til Rødungen, noe som reduserer flomtap. Dagens vedtak vil gi en bedre miljøtilstand i et regulert vassdrag, samtidig som tapet av verdifull, regulerbar kraftproduksjon blir begrenset, sier olje- og energiminister Terje Aasland i meldingen.
Økt minstevannføring
I tråd med NVEs tilrådning, som Energiteknikk tidligere har omtalt, blir det pålagt økt minstevannføring i Usteåne og det blir samtidig innført minstevannføring i Rukkedølen. Det blir også gitt bevilling til tidligere overføring av vann fra Ustevatn til Rødungen, noe som reduserer flomtap og gir en viss økning i kraftproduksjonen.
Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering blir pålagt å bidra til et villreinfond med 0,9 millioner kroner, ettersom reguleringen har medført negative virkninger for villreinbestanden. Fondet skal deles mellom Hardangervidda og Nordfjellene villreinområder.
