Solceller
Illustrasjonsfoto: Mostphotos

RME og nettselskapene mente 500 kW var nok, men OED trosser advarsler om urettferdig kostnadsfordeling og begrunner det med behovet for ny kraft.

  • Øyvind Zambrano Lie

Saken om deling av solstrøm for borettslag, flerbolighus og næringsbygg, ved at disse får bli med i plusskundeordningen, ser nå ut til å være landet.

Ordningen innebærer at flere kan produsere strøm fra for eksempel solcellepanel på taket, og at de slipper å betale nettleie og elavgift for den kraften de selv har produsert.

Ble advart

I forslaget som ble sendt på høring i fjor, ble det foreslått å begrense ordningen til anlegg på opptil 500 kilowatt (kW) per eiendom. Nettselskapene mente en høyere grense ville gi feil insentiver og en urettferdig omfordeling av nettleie, og RME anbefalte støttet en grense på 500 kilowatt.

Etter høringsrunden har regjeringen bestemt å øke denne grensede til 1000 kW per eiendom, altså en dobling av det som opprinnelig ble foreslått, går det fram i en pressemelding fra regjeringen.

På den måten blir det lagt enda bedre til rette for å utnytte tilgjengelig areal, og enda mer effektiv energiproduksjon, hevder regjeringen.

– Vi trenger mer kraft. Disse endringene vil gjøre det mer attraktivt for burettslag og en del næringsaktører å bruke ledig takareal til å produsere egen energi. Dette er praktisk klimapolitikk, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum i meldingen.

Ønsker mer produksjon

Endringene som nå blir gjort, gjør altså at kunder på samme eiendom kan gå sammen om å produsere fornybar kraft, og at de får fritak for elavgift og nettleie når de bruker den kraften de selv har produsert.

– Vi så i høringen at flere hadde ønske om enda mer produksjon. Det ønsker regjeringen også, og derfor øker vi grensen til 1000 kW, sier Aasland.

Nettselskapene skal få tid

Plusskunder betaler ikke fastledd for innmating, og kan måle og avregne innmating og uttak i et felles målepunkt. Elektrisk kraft produsert til eget bruk har også fritak for elavgift.

Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet vil fastsette de nødvendige forskriftendringene så snart som mulig. Dette skal ifølge meldingen gi nettselskapene «bedre tid til å implementere endringene på en god måte».