SSB og Vevig slakter strømstøtte-endringene

Regjeringen har foreslått at beregningen av strømstønad endres fra å basere seg på gjennomsnittlig spotpris gjennom måneden til å basere seg på spotprisen time for time i det prisområdet kunden tilhører. Forslaget skal gjøre det klarere hvilken strømstøtte som gis til enhver tid. Endringen foreslås å gjelde fra og med strømforbruk i september 2023.

Statistisk sentralbyrå (SSB) er svært kritisk til den foreslåtte endringen, og viser til at timesvarierende spotpriser er en viktig reguleringsmekanisme for å gi informasjon om knapphet i tilgangen på effekt og energi til forbrukerne.

«Å knytte strømprisen opp ti l timesspotprisen vil kunne gi uheldige konsekvenser med hensyn til effektforbruket i timer med høyt press i markedet, men også i perioder med knapphet på energi. Å gjøre strømstønaden timesbasert vil gi en betydelig svekking av insentivene til å vri forbruket vekk fra timer med høye priser relativt til dagens ordning, og gjøre at om lag en tredel av innenlandsk strømforbruk ikke lenger får de nødvendige prissignalene», skriver SSB i sitt høringsinnspill.

Gir til de rikeste

Siden strømstøtten er knyttet til forbruket av strøm, vil den være lite treffsikker med hensyn til utjevning over inntektsfordelingen. Byrået minner om at forbruket av strøm øker i gjennomsnitt over inntektsgruppene.

«Slik dagens ordning er utformet, vil de som bruker mest strøm også få utbetalt mest strømstøtte, slik at utbetalingene til strømstøtten øker i gjennomsnitt over inntektsgruppene», skriver SSB.

Insentivene til å spare vil vekkes, og de midtre og høyeste inntektsgruppene vil redusere sparingen mest, understrekes det.

Gjør enøk ulønnsomt

Endringen i ordningen vil også gjøre det mindre lønnsomt å gjennomføre energieffektiviseringstiltak.

«Dagens ordning reduserer allerede disse insentivene relativt til hva den gjeldende kraftsituasjonen skulle tilsi, men å ta bort tilnærmet all usikkerhet knyttet til strømprisen vil redusere husholdningenes insentiver til å investere i energieffektiviseringstiltak ytterligere», påpekes det.

Siden mesteparten av dagens strømsparing foregår i de midtre og øvre inntektsgruppene, vil man videre redusere insentivene til sparing gjennom energieffektiviseringstiltak mest i de husholdningsgruppene som har størst økonomisk evne til omstilling.

Reduserte insentiver til investeringer i investeringstiltak kan også få konsekvenser for Norges evne til å realisere andre energi- og miljøpolitiske mål knyttet til mer effektiv energibruk, understrekes det.

Favoriserer de som ikke bryr seg

Også nettselskapet Vevig er kritisk til forslaget om timebasert beregning av strømstøtte.

«Vårt største ankepunkt er at den fjerner det meste av insitament til å flytte forbruk fra tider med høy etterspørsel og høye priser. Dette er svært uheldig for både kraftbalanse og nettbelastning», skriver selskapet i sitt høringsinnspill.

Selskapet påpeker at ordningen ikke vil gi insentiver for å redusere forbruk i de dyre timene.

«Ordningen favoriserer de som ikke bryr seg. Forslaget rimer også dårlig med det arbeidet som er gjort med innføringen av trinnbasert fastledd for bedre effekthusholdning. Insentivene for å tilpasse forbruket til trinnbasert fastbeløp drukner i høye kraftpriser. Dersom en fjerner insentivene som ligger i kraftprisen, er der ingen stimuli igjen for å oppnå ønsket utvikling i effekt- og energibalanse», skriver selskapet.