Statssekretær Amund Vik i OED står i spissen for det nye trepartssamarbeidet mellom OED, NHO og LO. Foto: Øyvind Z. Lie

OED, LO og NHO skal samarbeide om en ny strategi for å sikre ny kraft og raskere tilknytning.

Til høsten i år (2023) skal et arbeidsutvalg bestående av toppfolk fra OED, LO og NHO presentere en strategi for hvordan Norge skal kunne bygge ut mer fornybar kraftproduksjon raskt og sikre rask tilknytning til nettet for nye næringslivsaktører.

Dette skriver regjeringen i en fersk pressemelding.

Bygge på tidligere arbeid

Strategien skal bygge på resultatene og anbefalingene fra Felles energi- og industripolitisk plattform, Stortingsmeldingen Energi til arbeid, tilleggsmeldingen og Stortingets vedtak, Hurdalsplattformen, Strømnettutvalget og Energikommisjonens anbefalinger.

Målet skal være at «partene vil sammen sette et målbilde for økt kraftproduksjon som bygger på behovet for omstilling til lavere utslipp og de industrielle ambisjonene. Hovedformålet med arbeidet er å sikre rask implementering av tiltak som gir styringsfart, mobilisering av prosjekter og sikrer god operativ oppfølging av krevende saker», som det står i arbeidsutvalgets mandat.

Varslet underskudd

Bakgrunnen er et varslet underskudd (Statnett) på den nasjonale kraftbalansen i normalår allerede om 3–4 år, dersom vi ikke øker tilgangen på fornybar kraft og nett i Norge, og bruker kraften mer effektivt.

I mandatet påpeker regjeringen at «opprettholdelse av et nasjonalt kraftoverskudd om lag på dagens nivå (15–25 TWh) er en forutsetning for at rikelig krafttilgang kan videreføres som et konkurransefortrinn for norsk industri. Uten betydelig økt krafttilgang i Norge frem mot 2030 vil det ikke være mulig å realisere klimamålene, nye grønne industrisatsinger og arbeidsplasser vil utebli, og høye kraftpriser blir den nye normalen. Valget står mellom økt kraft- og nettutbygging, eller å leve med konsekvensene av mangel på kraft».

Målpunkter

I strategien skal arbeidsutvalget

  • kartlegge industri og næringsliv sitt behov for ny kraft, legge til grunn konkrete ambisjoner for utvikling av energiområdet, og synliggjøre fordeler ved å investere i nye lokale kraftprosjekter, med utgangspunkt i Energikommisjonens arbeid
  • tydeliggjøre kraftbehov som følger av klimaomstilling og tiltak for å innfri Norges klimaforpliktelser, og hvilke prosjekter som må realiseres for å sikre dette
  • gi tydelige råd om konkrete rammebetingelser og insentiver som både bidrar til lønnsomhet og gir raskere prosesser og kortere ledetider i kraft- og nettutbyggingssaker
  • finne måter å bedre samarbeidet mellom konsesjonsmyndigheten, kommuner og fylkeskommuner, nettselskapene og industriaktører for å gi raskere nettilknytning
  • sikre god utnyttelse av partenes regionale krefter slik at en sikrer god lokal forståelse for behovet, og grunnlag for å mobilisere nye kraftprosjekter. God dialog med kommunene, blant annet gjennom KS og andre relevante aktører, blir avgjørende