Lede vil ha havvinden fra Nordsjøen til Grenland
Lede er kritisk til at Statnett vil ta strømmen fra Sørlige Nordsjø II i land i Kvinesdal, men Statnett forsvarer sin anbefaling.
Øyvind Zambrano Lie
Oppdatert med Statnetts svar på kritikken.
Statnetts utredning av alternativer for ilandføring av havvind fra Sørlige Nordsjø II har flere svakheter, hevder nettselskapet Lede i et brev til Olje- og energidepartementet som Energiteknikk har sett.
I desember foreslo Statnett å koble havvinden fra Sørlige Nordsjø II til Kvinesdal i Agder. Begrunnelsen var at dette var et sterkt punkt i transmisjonsnettet, og at det ligger nært havvindparkene.
En tilknytning til Grenlandsområdet ble vurdert som langt mer kostbar, siden avstanden er omtrent 200 kilometer lenger enn til Sørlandet.
«Feilaktige forbruksprognoser»
Nettselskapet Lede er imidlertid sterkt uenig i Statnetts vurdering, går det fram i brevet til Olje- og energidepartementet.
«I utredningen har Statnett benyttet feilaktige forbruksprognoser for Vestfold og Telemark. De har basert seg på forbruksvekst på kun 750 MW i basiscenarioet, noe som er for lavt. Det er totalt bestilt ca. 4000 MW i område – mye i den modne industriregionen Grenland. Og aktører ønsker tilknytning raskt», skriver Lede i brevet.
«Mer forbruk i Vestfold og Telemark sammenlignet med det Statnett har regnet på, dvs. korrekte forbruksforutsetninger, peker mot ilandføring av havvind i Grenland».
«Snevert fokus»
Lede peker på at det er viktig at det velges samfunnsmessig rasjonelle løsninger for ilandføring av havvind fra Sørlige Nordsjø II.
«De valg som gjøres, må bygge på gode utredninger som ser totalbildet. Statnetts utredning har dessverre et for snevert fokus (i all hovedsak vektlegges investeringskostnader). Flere helt sentrale beslutningsrelevante forhold er ikke vurdert, noe som kan føre til suboptimale valg», hevder Lede.
Lede mener samfunnsnytten blir størst om man velger et alternativ som i høy grad bidrar til verdiskaping.
«I Grenland planlegger flere av Norges største industribedrifter store investeirnger, noe som vijl gi stor verdiskaping for Norge. Planene er modne, men de krever kraft og tilknytningskapasitet. Ilandføring av havvind i Grenland vil føre til at mer kan realiseres raskere», skriver Lede.
Flaskehals
Lede peker også på at ilandføring i Grenland vil bidra til å kutte klimagassutslipp.
«Potensialet for utslippskutt i Grenlandsindustrien utgjør omtrent en fjerdedel av potensialet til norsk fastlandsindustri. Men utslippsreduksjoner krever elektrifiseringstiltak, kraft og tilknytningskapasitet. Ilandføring av havvind i Grenland vil føre til at mer kan realiseres raskere».
Ilandføring lenger sør vil derimot gjøre at kraften vil få en flaskehals i nettet mot store forbruksområder på Østlandet.
Samtidig produksjon
Det pekes også på at kraftsystemene rundt Nordsjøen preges av høy samtidig kraftproduksjon.
«Det er nok mer fornuftig å ilandføre havvind fra SNII til Grenland og søke samspill med kraftproduksjon på Østlandet og i Sverige (noe annet vindmønster i Østersjøen enn i Nordsjøen) enn å etablere enda en ilandføring av havvind innenfor et sammenkoblet område rundt Nordsjøen med mye tilsvarende og samtidig produksjon»
Statnett avviser kritikken
Overfor Energiteknikk avviser Statnett kritikken fra Lede.
«Statnett har et godt grunnlag for å peke på Sørlandet som det mest rasjonelle landingssted for tilknytning av trinn én av havvind fra Sørlige Nordsjø II. Industrien i Grenlandsområdet trenger kraft også når det ikke blåser, derfor jobber vi parallelt med andre løsninger for denne regionen. Vi har anbefalt Sørlandet fordi det er et sterkt punkt, har kortest avstand og kan tilknyttes før nettet mellom Sør- og Østlandet er oppgradert», skriver Statnetts direktør for regionale planer i sør og vest, Harris Utne.
