Regjeringen foreslår krav til energieffektivisering

— Endringene vi foreslår sørger for at bedrifter som har mye overskuddsvarme også finner en nytte for den varmen. Her finnes det et solid potensiale for å bruke energi som i dag går til spille til nye næringer eller oppvarming av hus og vann. I tillegg kan dette være god butikk for bedriften, sier olje- og energiminister Terje Aasland i en pressemelding.

Formålet med endringene i energiloven er å bidra til at aktører som planlegger å bygge eller oppgradere anlegg som genererer overskuddsvarme, blir oppmerksomme på hvilke muligheter som finnes for å utnytte varmen.

Kan nekte bygging

Etter forslaget kan Olje- og energidepartementet (OED) i enkeltvedtak gi pålegg om at anlegg ikke kan bygges eller oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at nytten overstiger kostnadene. Adgangen til å gi slike pålegg gjelder anlegg som benytter gass, olje, kull eller bio – ikke anlegg som går på strøm.

Det foreslås at aktører som etablerer eller oppgraderer energiintensive anlegg skal gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme. Forslaget omfatter kraftverk, industrianlegg og anlegg for energiproduksjon med over 20 MW tilført varmeeffekt. I tillegg omfattes fjernvarme- og fjernkjøleanlegg uten en slik grense.

Regelmessig kartlegging

Datasentre med over 2 MW tilført elektrisk effekt omfattes også, og andre anlegg med en tilsvarende grense på 20 MW. Forslaget om lavere grenseverdi for datasentre er begrunnet i at disse ofte bygges ut trinnvis.

Forslaget innebærer at analysen skal sendes til OED for godkjenning før anlegget bygges eller oppgraderingen foretas.

Det blir også foreslått krav om at store foretak regelmessig skal gjennomføre en energikartlegging. Dette er en systematisk kartlegging av energibruken i et foretak for å få oversikt over mulige energieffektiviseringstiltak. Kartleggingen omfatter bygninger, industriprosesser, transport og andre aktiviteter.