bastholm
MDGs Une Bastholm er svært kritisk til Statnetts kontrakter med reindriftssamene. Foto: MDG

Vil energiministeren stanse Statnetts kontrakter om avbøtende tiltak som inneholder betingelser om at reinbeitedistrktet ikke skal forsøke å hindre gjennomføring og igangsetting av arbeidene, spør MDGs Une Bastholm.

  • Øyvind Zambrano Lie

I Sannhets- og Forsoningskommisjonens rapport kommer det frem at Statnett benytter seg av standardkontrakter om avbøtende tiltak som inneholder en betingelse om at reinbeitedistriktet ikke skal forsøke å hindre gjennomføring eller igangsetting av arbeidene, slik Energiteknikk tidligere har meldt.

«Slike kontrakter er etisk svært betenkelig og sannsynligvis ulovlige. Hvor mange slike kontrakter har Statnett inngått med reindriftssamer de siste ti årene, og vil statsråden foreta seg noe for å stanse praksisen», spør MDGs Une Bastholm i et skriftlig spørsmål til energiminister Terje Aasland.

«Etisk svært betenkelig»

«Standardkontraktene inneholder en klausul som fratar reindriftssamen å rettslig forsøke å hindre gjennomføring eller igangsetting av anleggsarbeidene, for eksempel gjennom å angripe gyldigheten knyttet til prosjektet for domstolene. I praksis betyr dette at reindriftssamer som tar imot avbøtende tiltak som erstatning, må godta inngrepet, uavhengig av om de mener det kan være lovstridig, for å få erstatningen som Statnett tilbyr», fremholder Bastholm.

«På grunn av de historiske overgrepene mot den samiske befolkningen og i tillegg det svært asymmetriske maktforholdet mellom Staten og Statnett på den ene siden, og reindriftssamene på den andre siden, er bruken av slike kontrakter etisk sett svært betenkelig. I tillegg kan det være ulovlig og i strid med urfolks rettigheter», skriver Bastholm.

Statnett fortsatte

Som Energiteknikk skrev, opplyser kommisjonen at distrikt 37 Skárfvággi klaget dette forholdet inn for OED. OED behandlet klagen i 2017 og ga reinbeitedistriktet medhold, der det presiseres at Statnetts plikt til å forhandle med reinbeitedistriktene om avbøtende tiltak gjelder uavhengig av om distriktet ønsker en rettslig prøving av konsesjonsvedtakets gyldighet.

«Departementet kan derfor vanskelig se at en betingelse om at reinbeitedistriktene frasier seg denne retten for at det kan inngås avtale om avbøtende tiltak i anleggsperioden, er i samsvar med konsesjonsvilkårene», het det i departementets avgjørelse.

Det fremgår videre av rapporten fra kommisjonen at Statnett har fortsatt å stille dette kravet overfor alle de 41 reindriftspartene som blir berørt av kraftlinjen fra Ofoten/Ufuohttá til Skaidi/Skáidi ved Hammerfest også etter 2017, og 25 reindriftsparter har ifølge kommisjonen skrevet under på slike avtaler.

Statnett avviser kritikken

Statnett har overfor Energiteknikk avvist at kontraktene er ulovlige. I sitt forsvar av praksisen pekte selskapet på at de minnelige avtalene er frivillig å inngå.

«Hvis man vil hindre utbyggingen, så avslår man å inngå minnelig avtale med Statnett for anleggsperioden og tar saken til skjønnsretten for å få prøvd vedtakets gyldighet. Statnett som tiltakshaver anbefaler alle grunn- og rettighetshavere å benytte advokat når avbøtende tiltak skal fremforhandles og finansierer også dette», skrev Statnett.

Du kan lese hele Statnetts svar her.

Spørsmålet ble levert til energiministeren fredag, og statsråden har derfor ikke besvart spørsmålet ennå.