gravdalen

Østfold Energi søkte om å få nedskalere Gravdalen kraftverk fra 17,2 MVA til grunnrenteskattegrensen 9,99 MVA, men åpner nå for at de originale planene likevel kan gi lønnsomhet.

  • Øyvind Zambrano Lie

Østfold Energi søkte i januar 2020 om planendring for Gravdalen kraftverk i Lærdal kommune, som fikk konsesjon i 2015. I endringssøknaden ba selskapet om tillatelse til å flytte kraftstasjonen delvis ut i dagen, redusere effekten fra 15,5 MW (17,2 MVA) til 9,1 MW (9,99 MVA), redusere slukeevne fra 5,2 m3/s til 3,5 m3/s og å grave avløpet ned i rør.

Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil det redusere årsproduksjonen med 8,5 GWh, fra 51,5 GWh til 43 GWh.

Bakgrunnen for søknaden var endrede forutsetninger, spesielt langsiktig prognose for kraftpris, svakere utvikling av sertifikatpris og høyere grunnrenteskatt, som ifølge Østfold Energis gjorde at prosjektet ikke lenger ville være økonomisk realiserbart slik det var beskrevet i konsesjonssøknaden.

Dårligere ressursutnyttelse

NVE anbefaler nå Olje- og energidepartementet (OED) å si nei til å la Østfold Energi få nedjustere effekten.

«I et samfunnsøkonomisk perspektiv er planendringen et dårligere prosjekt enn det konsesjonsgitte, ressursutnyttelsen er lavere og årlig produksjon reduseres med 8,5 GWh etter NVEs beregninger. NVE mener planendringen gir en dårligere utnyttelse av ressursen», skriver NVE i sin innstilling, som Energiteknikk har sett.

Direktoratet påpeker også at dersom det gis konsesjon til planendringen, vil installert effekt komme under 10 MVA og grunnlaget for grunnrenteskatt falle bort.

Lønnsomt likevel

NVEs egne økonomiske analyser av lønnsomheten til Gravdalen kraftverk viser nå at det konsesjonsgitte prosjektet er lønnsomt.

Direktoratet har gjort beregninger av energikostnaden over levetiden (LCOE) og nettonåverdi, der den konsesjonsgitte løsningen får en nettonåverdi på 23,3 millioner kroner i basisscenarioet.

LCOE for planendringen er på 42 øre/kWh med spesifikk utbyggingskostnad på 5,71 kr/kWh. For den konsesjonsgitte løsningen er LCOE på 51 øre/kWh og spesifikk utbyggingskostnad på 7,13 kr/kWh.

Dyre siste dråper

Marginal spesifikk utbyggingskostnad for planendringen blir på om lag 14 kr/kWh. Det er kostanden for den ekstra kraftproduksjonen man får ved å bygge det opprinnelige alternativet i stedet for planendringen.

Beregnet energikostnad over levetiden (LCOE) for denne kraften er ifølge NVE beregnet til 100 øre/kWh.

«Dette er høye verdier for marginale kostnader, og vil si at den ekstra kraften som utvinnes ved å bygge konsesjonsgitt prosjekt sammenlignet med omsøkt planendring, er kostbar. Våre beregninger viser at både konsesjonsgitt- og omsøkt prosjekt får positiv nettonåverdi i de fleste scenariene, men at planendringen er det mest lønnsomme prosjektet. Samtidig vil planendringen redusere kraftverkets fleksibilitet og mulighet for effektkjøring i reguleringssystemet», skriver NVE.

Østfold Energi søkte i tillegg om fem års utsatt byggefrist, noe NVE anbefaler å gi, til 13.02.2025.

Endret prisbilde

Selv om OED skulle følge NVEs anbefaling, er det nå likevel gode muligheter for at prosjektet blir realisert.

OLAVSRUD
Kommunikasjonssjef Therese Olavsrud i Østfold Energi. Foto: Østfold Energ/Nadia Frantzen.

Kommunikasjonssjef Therese Olavsrud i Østfold Energi understreker nemlig at da de fikk konsesjon i 2015 var det i en periode med lave og fallende kraftpriser, som gjorde lønnsomheten utfordrende.

– Mye vann har rent i elva siden den gang: Prisbildet er annerledes nå og kontantsstrømskatten som ble innført vil også bidra positivt. Det kan gjøre det enklere for oss å investere, men vi må selvsagt gjøre en ny og grundig beregning av lønnsomheten, sier hun til Energiteknikk.

Østfold Energi forventer vedtak fra OED til høsten, og prosjektet skal også behandles i selskapets styre.