Fiskevennlig Fiskumfoss

Livet vil bli enklere og mindre farlig for laksen i Namsen når NTE faser ut det gamle kraftverket på Nedre Fiskumfoss og faser inn det nye om et halvt år. NTE har gjennom årene fått kritikk fra både lakseinteresser og miljømyndigheter for fisk som skades og blir drept i turbinskovlene i et av landets beste laksevassdrag i Nord-Trøndelag.

Det gamle kraftverket har tre francisturbiner. Den første ble satt i drift så langt tilbake som i 1945. Disse turbinene, som ikke er dykket, er beryktet for snutekapping og mosing av laks som vandrer inn i vannveiene.

Uløste problemer

NTE har samarbeidet med lakseinteressene og miljømyndighetene for å bøte på problemene ved å bygge laksetrapp med egen vandretunnel i 1975, og satte i verk ytterligere tiltak i 1996 da de bygde om dammen med ny segmentluke og et nytt «labyrintoverløp». Der installerte de også elektrisk fiskesperre.

Men problemene med skadet og drept fisk ble fremdeles ikke løst. Denne gangen bygger de en helt ny kraftstasjon til en kostnad av en drøy milliard kroner. Ikke kun av omsorg for laksen, selvsagt. Når de først skal fase ut det teknisk utrangerte produksjonsanlegget og få 105 nye, årlige gigawattimer og et av landets best instrumenterte og mest moderne produksjonsanlegg, skulle det bare mangle at de ikke også legger seg ekstra i selen for å gjøre det mest mulig fiskevennlig.

Setter standarden

– Dette er blitt et anlegg vi er veldig stolte av. Vi får et anlegg som setter standarden for hvordan vi bygger nye vannkraftverk med gode tekniske løsninger, godt akvamiljø og ikke minst ivaretakelse av laks med hensyn til dyrevelferd, vandring og fiskeopplevelser, sier prosjektleder Torgeir Salberg hos NTE Energi AS til Energiteknikk.

Han peker på alle tiltakene som er gjort for å skåne fisken på vandring forbi fossen både oppover og nedover, i tillegg til en del tekniske finesser som NTE er blant de første til å ta i bruk.

Lavt vanntrykk

– Både vannveiene og de to kaplanturbinene er utformet for å hindre skader på fisken, sier Salberg.

Kaplanturbinene er levert av Andritz og skal være fiskevennlige. Grunnideen for en kaplanturbin er at det er en propell på en aksel parallelt med vannstrømmen. Oftest ledes vannet inn radielt med akslingen, der vannstrømmen bøyes av inntil 90 grader ved hjelp av ledeskovler og treffer propellbladene parallelt med akslingen. Denne turbindesignen passer best ved lave vanntrykk og store vannmasser, typisk for elvekraftverk.

Større avstand

I Nye Nedre Fiskumfoss er fallhøyden 34,3 meter, og vannmengden inntil 150 m³/s per turbin. Det «fiskevennlige» ved akkurat disse turbinene er at propellbladene er større og færre enn vanlig, med større avstand mellom propellbladene.

Hos Andritz får vi oppgitt at det nominelle omdreiningstallet kommer opp i 187,5 o/min i tillegg til at kaplanløpehjulet har færre blader enn det opprinnelige francisløpehjulet. Det skal være tilstrekkelig til at de fiskene som klarer å forville seg inn i vannveiene har større sjanse for å slippe uskadet forbi løpehjulene.

Dykket

– I tillegg er turbinen alltid dykket. Da unngår vi at fisken forviller seg inn i aggregatet fra utløpet. Inntaket i elva er også dykket. Der har vi laget overløpskanaler over det dykkede inntaket. Det fungerer som fiskeavledning, siden fisken søker overflaten på nedvandring, sier Salberg.

For fiskeavledning er det også bygd en egen 200 meter lang tunnel under fossen, med kulper underveis. Utløpet fra kraftstasjonen har også en rist som fiskesperre, og ved inntaket er også inntaksrista spesielt utformet for å lede vekk fisken og hindre den fra å komme inn i vannveien.

Oljefritt

Det er ikke bare den fiskevennlige designen som er nytt og moderne ved den nye kraftstasjonen. Salberg peker også på at de har fått vannfylte løpehjul i stedet for oljefylte som var vanlig for Kaplanturbiner tidligere. De har også fått et lukket kjølevannsanlegg for å øke oppetiden og driftssikkerheten på aggregatene.

Hos Andritz forteller produktansvarlig Ole Johnny Winther at slike løsninger er relativt nytt i Norge, og noe som kan benyttes i fremtiden.

– I andre land, for eksempel Sverige, er lavtrykksanlegg mye vanligere enn her. Der har miljømyndighetene vært pådrivere for å få energiverkene til å gå over til oljefrie løsninger, sier han.

Lukket kjølevannskrets

Lukket kjølevannsanlegg er en løsning som har vært vanlig på småkraftanlegg, men først nå i det siste har vunnet innpass også på større anlegg. Denne avkjøler aggregatet, med en varmeveksler som står i tilløpstunnelen.

Sørover i Europa har derimot lukket kjølevannskrets vært vanligere. Det har sammenheng med at det er mye mer sand og sedimenter i vannet.

– Så der har de vært nødt til å finne på noe annet enn å bruke driftsvannet som direktekjøling, sier Winther.

Forsinkelse

Etter den opprinnelige planen skulle Nye Nedre Fiskumfoss stått ferdig i disse dager. Hovedårsaken til at det er blitt et halvt år forsinket, ligger i at de fikk et ras i en tunnel som bidro til tre–fire måneders forsinkelse.

I tillegg fikk NTE også noen utfordringer med covid-restriksjoner og forsinkelser på materiell, i likhet med nesten alle andre som har bygget anlegg de siste tre–fire årene.

– Men sett i den store sammenhengen, mener vi at et halvt års forsinkelse er «innafor», sier prosjektleder Salberg hos NTE.

Rasfarlig tipp

Prosjektet fikk også ekstra store utfordringer med å sikre utløpskanalen ved en gammel tipp fra da den gamle kraftstasjonen ble bygget for 80 år siden. Det nye utløpet er bygget som en utvidelse av utløpet på det gamle kraftverket.

– Det ble mer krevende enn hva vi forestilte oss på forhånd. Tippen var over rasfarlig helning, og den utvidede utløpskanalen måtte sikres med betongfylt stålspunt. Dette medførte flere måneder lenger stopptid på det gamle kraftverket og større anleggskostnader enn planlagt. Men det bidro ikke noe vesentlig til forsinkelsen av hele prosjektet, sier Salberg.

 Kraftverk: Nye Nedre Fiskumfoss

• Byggherre/eiere: NTE
• Beliggenhet: Grong kommune, Trøndelag
• Byggetid: 4 år, ferdig årsskiftet 2023/2024
• Budsjett: En drøy milliard kroner
• Produksjon: 382 GWh/år
• Turbin: 2,45 MW kaplan
• Fallhøyde: 34,4 m
• Slukeevne: 2×150 m³/s
• Totalleverandør elmek: Andritz Hydro AS
  • Transformator: Koncar Zagreb fra EB Elektro AS
• Entreprenør totalentreprise: Skanska Norge AS
  • Sprøytebetong og sjaktboring: Entreprenørservice AS
  • Grunnarbeid: Austad Maskinstasjon AS
  • Spunting: Fundamentering AS
  • Betongleveranse: Namdal Betong & Plast AS
  • VVS: Ventilasjon og Inneklima AS
  • Systemforskaling: Doka Norge AS
  • Prefabrikkerte betongelementer: Overhalla Betongbygg AS
  • Elektromontasje: NTE Elektro AS
• Konsulent prosjektering, bygg, BIM og miljø: Norconsult AS
• Konsulent tidlig prosjektering: Cowi AS

Fra ferdigstillelsen av utløpstunnelen. Foto: NTE