Nettoeksporten økte

Nettoeksporten fra Norge i andre kvartal var på 4,7 TWh. Dette er en økning fra samme tidsperiode i fjor, da nettoeksporten var på 3 TWh. Dette skriver NVE i kvartalsrapporten som kom i går.

I midten av juni ble feilen på Skagerak 4 fra 2019 reparert, og fra 18. juni hadde forbindelsen full kapasitet begge retninger. Forbindelsen til Storbritannia, NSL, hadde redusert kapasitet store deler av kvartalet. Begrensingen var lik i begge retninger.

Siste uken i juni økte kapasiteten til 1400 MW, som er installert kapasitet på kabelen. NorNed, kabelen mellom Norge og Nederland, hadde fortsatt en begrensing på rundt 100 MW i begge retninger gjennom hele kvartalet.

Forbindelsen til Russland var ikke i bruk.

Våt start

Sett under ett for hele landet var starten av kvartalet våt, med månedsnedbør på 20 prosent over normalen i april. Kvartalet avsluttet tørt med 45 prosent mindre nedbør enn normalt i juni. Før snøsmeltingen var det mer snø enn gjennomsnittet i sørlige Norge. En rask snøsmelting bidro til at den hydrologiske balansen i sørlige Norge gikk fra å være positiv til å være negativ.

Ved utgangen av kvartalet var det negativ hydrologisk balanse i alle prisområdene. Samtidig bedret magasinfyllingen seg i sørlige Norge, mens den ble svekket i Midt- og Nord-Norge. Ved utgangen av kvartalet lå magasinfyllingen for landet 1,5 prosentpoeng under medianen. Det er høyere enn på samme tidspunkt i fjor.

Nedgang i Norden

Forbruket var lavere i alle nordiske land sammenliknet med tilsvarende kvartal i fjor. Dette gjelder både for de faktiske og de temperaturkorrigerte verdiene for Norge.

For husholdningene i Midt- og Nord-Norge var det temperaturkorrigerte forbruket på nivå med de siste tre årene for tilsvarende periode. I sørlige Norge lå det temperaturkorrigerte forbruket for husholdningene på samme nivå som i 2022, men betydelig under 2020 og 2021.

Forbruket i industrien samlet sett startet ut likt som tilsvarende periode i fjor før det gikk noe ned. Tjenesteytende sektor hadde motsatt utvikling.

Finland tilbake

I fjor var det finske kjernekraftverket Olkiluoto 3 ute av drift i store deler av andre kvartal. Sammen med en økning i vindkraftproduksjonen, bidro produksjonen fra Olkilouto 3 til at Finland hadde nær null i nettoimport i andre kvartal 2023. Til sammenlikning hadde Finland 4 TWh nettoimport i andre kvartal i fjor.

I Sverige ble det produsert 4 TWh mindre kraft enn tilsvarende kvartal i fjor. Dette skyldes hovedsakelig mindre kjernekraftproduksjon, men også mindre vindkraftproduksjon.

Lavere priser

Kraftprisene var lavere enn i første kvartal i hele Nord-Europa. En nedgang i gassprisen gjennom kvartalet, og perioder med mye sol- og vindkraft, er viktige årsaker til prisnedgangen.

Gjennomsnittlig kraftpris i Sørøst- og Vest-Norge var 87 øre/kWh, og 96 øre/kWh i Sørvest-Norg. I store deler av juni var det begrensinger i nettkapasiteten mellom Sørvest-Norge og Sørøst-Norge.

Det var også begrensninger i kapasiteten mellom Sørvest-Norge og Vest-Norge. Dette bidro til prisdifferanse mellom de sørlige prisområdene. Sørvest-Norge koblet seg tettere på de kontinentale prisene og fikk dermed en høyere kraftpris.

Kraftprisen i Nord-Norge var i likhet med første kvartal den laveste i Norden, og gjennomsnittlig kraftpris var 28 øre/kWh.