DSB: Uklart hvem som skal prioriteres ved rasjonering

DSB har laget en risikoanalyse for strømrasjonering, der de analyserer et scenario med strømrasjonering på 30 prosent i én måned i prisområdet NO2 (Vestfold Telemark, Agder og Rogaland).

Det betyr at nettselskapene får en strømkvote som er 30 prosent mindre enn normalt forbruk og må fordele strømmen blant sine kunder. Prisområdet NO2 ble valgt fordi det er her strømsituasjonen som regel er strammest.

Ikke godt nok forberedt

Ifølge analysen vil matvareforsyningen, helsetjenester og elektronisk kommunikasjon i stor grad rammes, mens transport og andre offentlige tjenester i mindre grad vil bli berørt. 30 prosent strømrasjonering vil også få store følger for deler av næringslivet, spesielt kraftintensiv industri og olje- og gassproduksjon.

– Vi ser at en rekke sider av det moderne samfunnslivet påvirkes negativt, selv med et såpass begrenset scenario, sier direktør Elisabeth Aarsæther i DSB i en pressemelding.

– Selv om sannsynligheten for strømrasjonering i Norge er lav, kan konsekvensene for samfunnet bli store. Og vi er ikke godt nok forberedt på en mulig strømrasjonering, sier Aarsæther.

Uklar prioritering

Det underbygger hun med følgende funn fra analysen:

• Svært få virksomheter vet hvordan strømrasjonering fungerer i praksis, og konsekvensene av rasjonering er lite kjente.
• Det er uklart hvem som skal prioriteres – altså hvem som får beholde strømmen og hvem som får kuttet strømmen.
• Beredskap i form av reservestrøm hos bedrifter og offentlige virksomheter er mangelfull.

Peker på NVE

Dette er DSBs anbefalinger for å redusere sammfunnskonsekvensene av strømrasjonering:

• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i samarbeid med relevante aktører gir sentrale føringer for prioritering mellom sluttbrukere, og at NVE veileder sektorene og nettselskapene. Dette arbeidet er NVE ifølge DSB allerede godt i gang med.
• Hver sektor følger opp NVEs sentrale føringer, for å sikre lik prioritering mellom virksomhetene. Det bør vurderes å utarbeide et dimensjonerende scenario for beredskapen (omfang og varighet) og stille krav til egenberedskap og reservestrøm basert på dette.
• DSBs samordningsrolle under større nasjonale hendelser benyttes i den tverrsektorielle håndteringen av en strømrasjonering, og statsforvalterne får en formalisert rolle i den regionale og lokale koordineringen.

Les også: NVE vil droppe sonevis utkobling

Sosial uro

Analysen ble gjennomført høsten 2022 av DSB på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

Ifølge DSB vil høye strømpriser i forkant av en rasjonering fjerne det meste av «luksusforbruket» i husholdningene. For eksempel førte de høye prisene i NO2 i 2022 ifølge DSB til 15 prosent lavere strømforbruk i private husholdninger i forhold til året før.

«En ytterligere reduksjon på 30 prosent vil gå ut over primære behov som oppvarming av bolig og vann. Også fjernvarmeanlegg er avhengig av strøm, og kan bli berørt. Strømrasjonering for privathusholdninger vil føre til merkbart velferdstap, store påkjenninger i dagliglivet og sosial uro», påpekes det.

Svært lav sannsynlighet

Sannsynligheten for det spesifikke scenarioet som analyseres, er ifølge DSB svært lav. Sannsynligheten for et mer generelt scenario for strømrasjonering vurderes som noe høyere, men fortsatt lav.

30 prosent strømrasjonering vil gi små konsekvenser for samfunnsverdien liv og helse, blant annet gjennom forsinket behandling og omsorg i spesialist- og primærhelsetjenesten. Eventuell svikt og forstyrrelser i tele- og datakommunikasjonen kan føre til forsinket redningsarbeid og innsats fra nødetatene. En økning i antall trafikkulykker på grunn av redusert strømbruk til trafikkstyring og veibelysning, kan også føre til noen dødsfall og hardt skadde. Økt bruk av ved- og gassfyring, vil øke brannrisikoen og kan føre til dødsfall og skader.

Store økonomiske konsekvenser

De økonomiske konsekvensene av 30 prosent strømrasjonering kan derimot bli svært store, som følge av tap av næringsinntekt på grunn av forstyrrelser i driften, svikt i leveranser av varer og tjenester m.m. Særlig kraftintensiv industri og olje- og gassproduksjon må redusere produksjonen eller stenge helt ned ved en strømrasjonering, med påfølgende store tap av inntekter.

Strømrasjoneringen i scenarioet gir ifølge DSB store konsekvenser for samfunnsstabiliteten, fordi den skaper usikkerhet og uforutsigbarhet om hva som vil fungere i samfunnet og bekymringer for om egne dagligdagse behov for mat, drikkevann, kommunikasjon og helsetjenester blir dekket. Muligheten for begrensinger i husholdningenes strømforbruk skaper også uro. Redusert tilbud av varer og tjenester vil gi praktiske utfordringer, men ikke store påkjenninger i dagliglivet.

Scenarioet vurderes av DSB å få svært små konsekvenser for demokratiske verdier og nasjonal styringsevne. Siden bare sentrale nasjonale funksjoner inngår i denne samfunnsverdien, blir konsekvensene svært små av en strømrasjonering i prisområde NO2.

Konsekvensene hadde blitt langt større hvis strømrasjoneringen hadde omfattet Østlandet (NO1), påpekes det.