Statnett skal bygge en 420 kV-linje fra Skaidi transformatorstasjon til Hammerfest som skal forsyne Melkøya med strøm. De berørte reindriftseierne har klaget på konsesjonsvedtaket. Foto: Statnett

Regjeringens beslutning om elektrifisering av Melkøya blir møtt med kraftige reaksjoner fra miljøbevegelsen, reindriftsnæringen og fra enkelte partier, som SV og Fremskrittspartiet, men også blant lokale Sp-politikere.

Nyheten om elektrifisering som ble kjent mandag ettermiddag, ble bekreftet på en pressekonferanse i Hammerfest onsdag med statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Trygve Slagsvold Vedum og olje- og energiminister Terje Aasland.

Regjeringen har besluttet å godkjenne de endrede utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet og gitt konsesjon til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya, slik at nettutbyggingen kan settes i gang.

Ifølge regjeringens mål skal ny infrastruktur for strøm i Finnmark være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon. Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon, fremgår det av pressemeldingen fra Olje- og energidepartmentet.

– Utrolig naivt

– Det er utrolig naivt av Støre å tro at LNG-anlegget på Melkøya kan elektrifiseres med vindkraft innen 2030. Vi frykter at gasskraftverket fortsetter som i dag i lang tid framover, sier Bellonas Eivind Berstad i en kommentar.

Han viser til at regjeringens forutsetning for å gi grønt lys til Equinors planer om elektrifisering av Melkøya, er at det bygges ut mer fornybar strøm enn gassanlegget trenger. Regjeringens mål er at det skal være nok strøm både til Equinor og til resten av Finnmark.

–Vi er skeptiske til realismen i forslaget til hvordan kraftsystemet i Finnmark skal styrkes. Planen innebærer at gasskraftverket kan fortsette som i dag fram til 2033. Dette gjør det vanskelig å nå 2030-målet om 55 prosents reduksjon av klimagassutslippene. Hadde de satset på karbonfangst og -lagring ville sjansen for å nå 2030-målet vært mye større, sier Eivind Berstad, som er teamleder for CCS i Bellona.

Vil kreve et kraftløft

Fornybar Norge påpeker at elektrifisering av Melkøya vil kreve et kraftløft for hele regionen, og at dette må skje slik at det ikke medfører økte strømpriser for folk og bedrifter i regionen.

–Elektrifiseringen må gjennomføres slik at det blir mulig å realisere datasentre, oppdrettsanlegg og annen industri som skriker etter kraft i Troms og Finnmark, sier daglig leder Aslaug Haga i Fornybar Norge, og viser til at over tjue prosjekter allerede har fått nei fra Statnett.

Hun påpeker at regjeringens industri- og kraftløft må følges opp med en handlingsplan for utbygging av strømnett og kraftproduksjon i Troms og Finnmark. Videre må NVE styrkes med friske midler til konsesjonsbehandling, så planene i nord ikke går ut over prosjekter andre steder i landet.

132 kV-linjen sørover må forsterkes

–Vi savner forsterking av 132-kilovoltslinja fra Skaidi til Balsfjord og videre sørover, for å sikre at hele landsdelen får tilstrekkelig tilgang til kraft. Det er nødvendig for forsyningssikkerhet og næringsutvikling i hele Nord-Norge.

Kraftbehovet må dekkes inn med mer vindkraft på land. Det er det eneste som kan gi tilstrekkelig kraft frem mot 2030. Her må det gjennomføres gode prosesser for å sikre sameksistens med reindrift og andre interesser, sier Aslaug Haga

Vil prioritere saker fra Finnmark

 – Vi vil formelt etablere Finnmark som et eget kriterium for prioritering av konsesjonssaker. Det gjelder både nett og kraftproduksjon, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

lund
Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund. Foto: Øyvind Zambrano Lie

Ifølge en pressemelding innebærer dette at NVE vil flytte sakbehandlingskapasitet fra andre saker til saker som gjelder Finnmark. Det vil også bli etablert en egen gruppe for å se saker for nett og produksjon i Finnmark i tett sammenheng.

NVE prioriterer allerede behandlingen av 420 kV-ledning Skaidi–Lebesby. Saken ble sendt på høring før sommeren, straks etter at Statnett leverte sin tilleggssøknad. Høringsfristen er i slutten av august.

Forsyningssikkerhet viktig

Forsyningssikkerhet er ett av kriteriene NVE har for prioritering av konsesjonssaker som gjelder nett. Strekningen Lebesby-Seidafjellet (Varangerbotn) har til nå ikke blitt vurdert av Statnett å være viktig for forsyningssikkerheten.

– Når regjeringen nå ber Statnett klargjøre betydningen denne strekningen har for forsyningssikkerheten, vil NVE også prioritere denne saken, sier Lund.

– Krevende saker

I pressemeldingen blir det vist til at NVE har til behandling en rekke saker som gjelder vindkraft i Finnmark. Disse er i ulike faser, men de er alle krevende saker, både på grunn av de store natur- og miljøverdiene i området, og fordi det er sterke og dels motstridende interesser i disse sakene. NVE vil prioritere disse sakene høyt framover og tilrettelegge for prosesser som inviterer til involvering av alle interesser. Som varslet i regjeringens kraft- og industriløft for Finnmark, vil NVEs vurderinger og beslutninger i disse sakene fremdeles være basert på en konkret avveiing av fordeler og ulemper for miljøet og samfunnet i den enkelte saken.

– Saker som gjelder vindkraft i Finnmark er krevende, og engasjementet er sterkt fra mange hold. I tråd med regjeringens føringer vil våre beslutninger i disse sakene fremdeles være basert konkrete vurdering av fordeler og ulemper, sier Lund.