Ønsker bredt forlik om grunnrenteskatt på vindkraft

Det går frem av et brev som næringsorganisasjonen har sendt til Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet som innspill til regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2024.

I brevet blir det vist til at regjeringen har utsatt innføringen av grunnrenteskatt for vindkraft på land til 2024. Opprinnelig var denne skatten ventet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.

«Fornybar Norge mener regjeringen gjorde klokt i å vente med innføringen i lys av omfattende kritikk av det faglige grunnlaget. Nå må regjeringen bruke muligheten til å la partiene på Stortinget finne sammen i et bredt politisk forlik om grunnrenteskatten. Et bredt forlik vil peke mange år fremover, og kan snu noe av den usikkerheten og dermed investeringsbremsen som i dag preger kraftsektoren. Vi oppfordrer regjeringen til å legge fram forslaget om grunnrenteskatt for Stortinget som en egen proposisjon, og ikke kun som en del av statsbudsjettet, for å sikre at den får tilstrekkelig oppmerksomhet og legge til rette for et bredt forlik», heter det i brevet, som er datert 28. juni.

Vil unnta dagens kraftverk

I brevet blir det listet opp en rekke punkter for å innrette grunnrenteskatten «på en fornybarvennlig måte», blant annet ved å unnta eksisterende vindkraftverk fra skatten. Alternativt må staten «kjøpe» sin andel i vindkraften til dagens verdi i anleggene. Videre må faktisk, oppnådd pris legges til grunn, ikke spotpris, foruten at naturressursskatten uavkortet må gå til vertskommunen.

Fornybar Norge mener at vindkraft på land er helt avgjørende for at energiproduksjonen skal øke i tilstrekkelig grad. Ifølge NVE ble det fra 2020 til 2022 satt i drift om lag 13 TWh ny kraftproduksjon i Norge. Av dette var hele 10 TWh vindkraft.

Organisasjonen viser til Norge styrer mot et kraftunderskudd i 2027, ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse for 2022-2027. «I et tørt og kaldt år kan den negative kraftbalansen i verste fall være på over 20 TWh».

Svært investeringsbehov

I brevet blir det pekt på at Energikommisjonens forslag om økt kraftproduksjon på 40 TWh, kan kreve investeringer på om lag 230 milliarder kroner frem til 2030. Nytt nett kommer i tillegg, viser beregninger fra Pareto Securities. Det utgjør et behov på nesten 40 milliarder kroner i året. Dagens investeringsnivå, inkludert nett, ligger på rundt 26 milliarder, ifølge SSB, mens det i 2022 var en nedgang på hele 18,7 prosent i investeringer innenfor kraftforsyning, sammenlignet med året før.

Brevet omtaler også det såkalte høyprisbidraget, som regjeringen har varslet skal avvikles innen 2024. Fornybar Norge ber om at tidspunktet for avviklingen blir avklart så rask som mulig og inntre med øyeblikkelig virkning fra offentliggjøringen, og at dette gjøres den dagen statsbudsjettet for 2024 legges frem.