RME avdekket systemavvik hos Statnett

Dette er ett av de fire avvikene som ble avdekket under et tilsyn (revisjon) som Reguleringsmyndigheten for energi (RME) gjennomførte i Statnett i april.

Hensikten med revisjonen var å kontrollere at selskapet som systemansvarlig oppfyller kravene til produksjonstilpasning og vanskelige driftssituasjoner som er gitt i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (fos). I tillegg ble det gitt fire anmerkninger, ifølge revisjonsrapporten som Energiteknikk har fått tak i, og som ble sendt Statnett 28. juni.

Et av bruddene gjelder kravet i forskriften om at systemansvarlig skal etablere et system for arkivering og loggføring av systemkritiske vedtak. Systemet skal vise antall vedtak per bestemmelse i forskriften.

RME slår fast at et slikt system ikke er på plass: «Praksisen til systemansvarlig er at disse vedtakene hovedsakelig fattes muntlig over telefon og blir etterregistrert som spesialreguleringer for betalingsoppgjør. Det er da ikke lenger mulig å identifisere hvilke vedtak som har vært fattet etter fos § 12 femte ledd, og heller ikke mulig å fastsette antallet slike vedtak», heter det i rapporten. RME påpeker at uten et slikt system, blir det krevende for dem å kontrollere og vurdere om vedtakene følger forskriftskravene.

Vedtak over telefonen

Det andre avviket gjelder manglende betegnelse av muntlige fattede systemkritiske vedtak  overfor de berørte parter. Det blir vist til at praksis er at slike vedtak blir fattet over telefon, og at det ikke er vanlig å betegne forespørselen om regulering som systemkritisk vedtak, slik det skal gjøres ifølge forskriften.

Det ble også avdekket brudd på forskriften for manglende beskrivelse i retningslinjene om håndtering av minimumsbegrensning. I rapporten blir det vist til at Statnett skal pålegge konsesjonærer å tilpasse sine produksjonsplaner til begrensninger i overføringsnettet ved planlagte driftsstanser eller driftsforstyrrelser. Dette kan innebære krav om minimumsproduksjon eller maksimal tillatt produksjon. I de tilfeller der det er flere konsesjonærer, skal systemansvarlig fastsette fordelingen av kapasitet.

Statnett har i sine retningslinjene presisert at produksjonstilpasning kan omfatte både krav til øvre og nedre grense for tillatt produksjon, avhengig av om begrensningene gjelder inn eller ut av området. Men under gjennomgangen av en del utvalgte saker, avdekket RME at selskapet ikke har beskrevet hvordan minimumsproduksjonen skal fastsettes, og hvordan kapasitet mellom konsesjonærene skal fordeles i en slik situasjon.

Uklar produksjonstilpasning

Det fjerde avviket kom som en følge av at Statnett har en uklar praksis for fastsettelse av produksjonstilpasning: «Praksis viser at utvelgelse av aktører/konsesjonærer ikke alltid er i tråd med retningslinjer».

I revisjonsrapporten blir det her vist til en sak om produksjonstilpasning som følge av driftsstans ved vindkraftanleggene Kjelland T1 og T2 i henholdsvis mai-juni og august-oktober i fjor, der RME oppfatter at uregulert vindkraft ble produksjonstilpasset, mens småkraft fikk produsere fritt.

«Ikke gode nok rutiner»

I saken med produksjonstilpasning som følge av driftsstans ved Leirdøla T2 i oktober-november i fjor, ble all uregulerbar kraft produksjonstilpasset på lik linje, uavhengig om de var tilknyttet regional eller distribusjonsnettet.

«RME mener at systemansvarlig ikke har gode nok rutiner som sikrer likebehandling og ikke-distriminering. Særlig knytter dette seg til hvordan systemansvarlig håndterer produksjonstilpasning av kraftverk i distribusjonsnettet», heter det i rapporten.

REM har gitt Statnett frist til 30. august med å uttale seg om revisjonsrapporten. Fristen for lukking av det første avviket er satt til 1.1.2024, for det andre avviket er fristen 1.10.2024, mens det to andre avvikene må være lukket innen 1. 12.2023.