Kraftledninger på Karmøy. Foto: Atle Abelsen

Statnett etterlyser flere store energibrukere som på kort varsel kan slå av og på sitt forbruk, eller justere det opp eller ned.

Slike såkalte fleksibilitetstjenester er nødvendig etter hvert som vi får mer sol- og vindkraft på nettet, samtidig som vi allerede har en del lite regulerbar elvekraft i systemet.

Statnett og andre store kraftaktører har i lengre tid jobbet med å etablere tiltak og markeder for slike fleksibilitetstjenester. Nå har det systemansvarlige nettselskapet kommet med en ny rapport, der de spissformulerer behovene og skisserer hva som trengs for å få et så fleksibelt og effektivt fleksibilitetsmarked som vi trenger.

Væravhengig

Konserndirektør for Kraftsystem og Marked Gunnar Løvås peker i en pressemelding på de etter hvert betydelige mengdene med væravhengig kraft vi får fra såkalte intermitterende energikilder (sol, vind og uregulert elvekraft) og de utfordringene de skaper for kraftsystemet.

– Skal vi utnytte denne kraften, må vi enten lagre mer energi eller bruke strømmen når den produseres. Med andre ord må forbruk og lagring tilpasse seg kraftproduksjonen. Dette er helt motsatt av det som har vært vanlig i 100 år, hvor store vannkraftverk med magasin har fulgt forbruket, sier Løvås.

Balansere

Konserndirektøren peker på at fleksibilitet fra vannkraft og stor industri vil fortsatt være helt sentrale for å balansere det norske kraftsystemet. Samtidig trenger kraftsystemet at flere typer industri, kraftprodusenter og nye aktører bidrar.

– Flere må se mulighetene, slik at fleksibilitet i kraftsystemet utnyttes bedre. Fleksibel produksjon og forbruk kan sammen løse utfordringer knyttet både til nettkapasitet og drift, samtidig som det kan gi ny inntjening og sparing, sier Løvås.

Punkter til løsning

I rapporten «Fleksibilitet som kilde til verdiskaping og forretningsutvikling» setter Statnett opp en rekke kulepunkter for hvordan de selv og andre ansvarlige aktører bør jobbe mor disse målene:

Statnett vil gjøre det enklere for aktører å delta i og se lønnsomheten i våre reservemarkeder ved å:

  • Tydeliggjøre nødvendige og standardiserte krav til deltakelse og prekvalifisering i reserve-markedene, f.eks. knyttet til teknisk utstyr.
  • Utarbeide tilpassede krav til deltakelse og prekvalifisering av aggregerte fleksibilitetsressurser.
  • Senke kravet til budstørrelse i mFRR1-markedet fra 10 MW til 1 MW etter overgang til automatisert balansering.
  • Legge til rette for aggregering av fleksibilitetsressurser på tvers av kraftleverandører og balanseansvarlige (såkalt «uavhengig aggregering»), bl.a. ved å etablere Balansetjeneste-tilbyder (BSP) som en egen rolle adskilt fra Balanseansvarlig (BRP).
  • Etablere en anbuds- eller auksjonsløsning for å utløse tekniske investeringer som muliggjør levering av fleksibilitet fra egnede ressurser.
  • Systematisk oppdatere relevant informasjon til målgruppene – både nye og eksisterende aktører – gjennom våre nettsider, seminarer og temamøter.
  • Opprettholde dialog med potensielle fleksibilitetstilbydere.
  • Publisere forventninger til utviklingen i reservemarkedene.

Statnett vil gjøre det enklere å utnytte fleksibilitet på tvers av alle nettnivå ved å:

  • Samarbeide med nettselskap (DSO) for å avdekke og redusere barrierer for å utnytte fleksibilitet på alle nettnivå, bla. gjennom Samarbeidsforum DSO/TSO2.
  • Arbeide i felles arbeidsgruppe med nettselskap for å identifisere muligheter og barrierer for at DSO i større grad kan håndtere flaskehalser i eget nett.
  • Delta i pågående piloter og etablere nye piloter eller FoU-løp for å teste ut og vurdere nye løsninger for utnyttelse av fleksibilitet på tvers av nettnivåer.

Statnett vil gjøre det enklere å inngå bilaterale avtaler om fleksibilitet ved å:

  • Operasjonalisere og standardisere vilkår i bilaterale avtaler, som f.eks. avtaler om aktivering av fleksibilitet blant eksisterende kunder i nettområder for å legge til rette for nytt forbruk som ikke har samme mulighet for å være fleksible.

Statnett vil bidra til en hensiktsmessig utforming av reguleringer og støtteordninger ved å:

  • Opprettholde dialogen med myndighetene om utforming av reguleringer og støtteordninger som gir insentiver til økt utvikling og utnyttelse av fleksibilitet i kraftsystemet.

Statnett vil arbeide aktivt for videre dialog og samarbeid om fleksibilitet:

«Denne rapporten med oversikt over våre virkemidler, er et innspill til videre dialog med både nye og etablerte aktører og myndigheter om hvordan vi sikrer tilstrekkelig fleksibilitet gjennom hele omleggingen mot fremtidens energisystem. Rapporten er en temarapport under Systemutviklingsplanen (SUP) som publiseres høsten 2023. Fleksibilitet, prisrespons og tilsvarende tema i energimarkedene blir også utførlig behandlet i Statnett sine rapporter Kortsiktig- og Langsiktig markedsanalyse (KMA og LMA). Forslag til kontakter og arenaer for videre dialog om fleksibilitet er tatt med i rapporten», skriver nettselskapet i rapporten.